Hva var jeg, og hva er jeg?

Noen ganger stanset jeg opp og lurt på psykopati.

Jeg hadde empati for andres smerte og lidelse, og var ikke kriminell eller spesielt manipulerende, men lik en psykopat følte jeg meg rolige og avslappet i situasjoner som ville gjort andre mennesker engstelige.

Jeg tror ikke at jeg hadde en oppblåst selvfølelse og mente ikke å være et bedre menneske enn andre; men det må vel andre enn jeg selv bedømme.

Like vel så tok jeg meg selv i at det var lett å glemme ting som gjorde vondt der og da og følte ikke at jeg hadde like sterk følelse som andre rundt meg.

Jeg så med uforståelig forundring på folk som brøyt sammen i tårer på TV, når de snakket om personer som døde under Alexander Kjelland for flere tiår siden.

For å si det enkelt så plaget ikke ting meg i lengden, ting spilte egentlig ingen rolle.

Denne selvgranskningen kom til meg for en tid siden da jeg en dag klaget til min kone over at jeg frøs.

Det hadde hun tilsynelatende aldri hørt meg si tidligere i vårt over 20 år lange samvær.

Hennes respons på min følelse av kulde var et spontant: Da er du endelig blitt et menneske.

Jeg tolket hennes spontane reaksjon som at jeg kanskje endelig var på vei mot det å bli det som hun ville benevne som en nomal person.

Det satte i gang en selvransakelse rundt hvorfor jeg blant annet har tålt kulde så godt og hva som har endret seg; og hvorfor.

Det er flere faktorer som spiller inn på hvorfor noen tåler kulde bedre enn andre og som gjør at enkelte kan trives i for eksempel en kald campingvogn mange vintere på rad, selv om både vogna og personen forfalt paralellt av elde. 

Personer med en høyere basal metabolsk rate, også kjent som fedme, produserer mer varme, noe som gjør dem bedre rustet til å tåle kulde.

Folk har tidligere definert meg som en sammensatt person, så kanskje var jeg også litt feminin av meg, for kvinner har generelt et høyere fettinnhold enn menn, noe som gir dem bedre isolasjon mot kulde.

Den maskuline delen under det kvinnelige fettet mitt var kanskje godt polstret muskelmasse som produserer mye varme.

Det å være liten og tykk i kulden er bra, for personer med mer kroppsfett og mindre overflate i forhold til volum mister mindre varme.

Når jeg så på det jeg har gitt i arv til min datter og mitt barnebarn så er det mye som tyder på at noen mennesker har genetiske varianter som gjør dem bedre tilpasset kalde omgivelser.

Men selvsagt ingen konsekvent person, for jeg frøys hele dagen, mens når jeg kledde av meg på natten og la meg under et tynt laken så måtte jeg ligge med åpent vindu for ikke å bli for varm.

Forstå det den som kan.

En balansert diett med tilstrekkelig energi gir kroppen drivstoff til å produsere varme, sies det; og det å spise animalsk har alltid ligget for meg.

Det å være mentalt forberedt på å tåle kulde vil selvsagt gjøre det lettere å tilpasse seg, og personer med erfaring i å bo i kalde omgivelser har utviklet strategier for å holde seg varme.

Dessuten hadde jeg nesten sykelig behov for å drikke vann i store mengder, og det er et kjent faktum at dehydrering vil gjøre en mer følsom for kulde.

I tillegg så har jeg alltid sovet godt, bare det er kaldt og luftig nok i rommet.

Så det som viste seg etter selvransakelsen min er at jeg aldri har vært en tøffing som nærmest var å regne som uteligger gjennom hele året.

Jeg var rett og slett bare en velfyldt og godt stappet fettkladd som med en samling av usunne vaner slapp billig unna belastningene som en sunn og tynn person ville hatt.

Trist og overraskende, men sånn er det bare.

På veien mot å bli en slank pensjonist og for hver mistet kilo, desto kaldere.

Jeg så på en måte frem til å bli en tynn frossenpinne hvor alle rynkene jeg strakk ut med underhudsfett blir synlig for gud og hvermansen.

Jeg kunne selvsagt heller skylt på at det er helseproblemer som tvinger meg til inaktivitet som er skyld i at jeg fryser, men sannheten er vel nærmere det at mitt nye, sunne kosthold fører meg langs den iskalde veien mot et sundt og hutrende utseende. 

Jeg var på en måte på vei fra å være en rusten, fungerende stridsvogn og mot det å bli en nylakker flott Jaguar med ødelagt motor og kaputt varmeaparat.

Hva gjør en ikke for at kista skal bli lettere å bære til graven?

Denne selvvurderingen er ikke en form for selvflagellasjon der målet er å straffer seg selv ved å fokusere på egne feil og mangler, men rett og slett bare en kritiske del av selvransakelsen for å beskrive en mer objektiv vurdering av meg selv.

Jeg er nok ikke helt den dere trodde jeg var; og langt i fra den jeg selv trodde jeg var.

Galgenhumor er så mye mer nyansert enn det å henge en klovn.