et slag du er dømt til å tape.
Hukommelsen er noe som forundrer meg noen ganger.
For kort tid siden så sto jeg i isenkrambutikken og klarte for mitt beste ikke å huske hva det var jeg dro dit for. Uansett hvor lenge jeg gikk mellom de utallige hyllene for å vekke opp hukommelsen så klarte jeg ikke å finne ut hvorfor det var så viktig å oppsøke butikken.
Jeg vet at det ikke er senilitet, for jeg husket alle varene på handlelisten på matbutikken noen minutter senere.
Plutselig var jeg tilbake på Mallorca, foran en TV med småungene Vanessa og Ine Susanne ved siden av meg i sofaen.
Videoen vi så på var om Quique Gavilán, på norsk Henery Hauk; en karakter fra den animerte serien Looney Tunes fra selskapet Warner Brothers.
Quique er en baby-hønsehauk med pretensjoner om å være en stor kyllingjeger som bodde i et tre nær gården der hanen Claudio og hunden George bodde.
Vanligvis begynner historien med at Quique drar til gården for å ta en deilig kylling til lunsj, men gards-hunden George oppfordrer ham i stedet til å ta hanen Claudio til lunsjmat i stedet for den små kyllingene.
Quique Gaviláns mest kjente utsagn fra disse tegnefilmene: Du er en kylling og du må bli med meg. Jeg er en kyllinghauk og jeg leter etter kyllinger.
Plutselig var det som om en serie tegneserier fra barndommen flashet opp som en dårlig filamvis for øynene mine. Ikke bare var det tegnesierie med Henery Hauk og den brille-brukende kameraten, ugle-kyllingen Olaf, men en strøm av tegneserieforsider som Superman, Tarzan, Tomahawk, Korak og Arci som rullet forbi det indre blikket mitt.
Hukommelse er som kjent evnen til å lagre, bevare og gjenkalle informasjon, erfaringer og kunnskap; en slags intern harddisk i hjernen vår hvor vi lagrer alt fra minner om barndommen til kunnskap vi har lært på skolen.
Hukommelsen min er en datamaskin som ofte krasjer.
Meg kjent så har vi korttidshukommelse og langtidshukommelse, en semantisk hukommelse som lagrer generell kunnskap som fakta og språk; og prosedural hukommelse som gjør at vi aldri glemmer å sykle eller spille et instrument.
Men det jeg opplevde den dagen var et akutt tilfelle av episodisk hukommelse, minner knyttet til spesifikke hendelser og opplevelser.
Og det var da jeg dro tilbake for å kjøpe den batteridrevne snøskuffa jeg skulle se på i utgangspunktet, en oppdatert modell av prisvinneren; fordi jeg på vei ut av matbutikken husket hvor mye jeg heller vil sitte inne ved peisen å lese i stedet for å måke snø om vinteren.
Det er noen ganger skremmende rundt hvorfor hjernen min noen ganger føles som den hopper fra den ene tanken til den andre før jeg husker det jeg egentlig var ute etter.
Det er forvirrende når jeg prøver å huske noe spesifikt og andre tanker distrahere og gjøre det vanskeligere å fokusere på det jeg burde fokusere på.
Tankene mine er tilsynelatende knyttet sammen i nettverk, så når jeg prøver å huske noe så vil hjernen min følge disse nettverkene; og det føre meg ofte på lange omveier før jeg når frem til det jeg søker.
Min kjære kone har en mer jordnær tilnerming til dette og minner hver gang jeg er gjennom en slik tankevandring på at hukommelse vil endre seg med alderen.
Det er helt normalt å bli litt mer glemsk etter hvert som man blir eldre, sier hun; men blir like vel irritert da jeg må gå inn på matbutikken igjen fordi jeg har handlet alt annet enn det hun ba meg kjøpe.
Hukommelsen er som et seilbåt. Den trenger vinden av nåtiden for å drive den fremover, skrev Antoine de Saint-Exupéry.
Å bli gammel ligner rett og slett mer og mer på det å være drita full.
Om ikke jeg er drita, så er i hvertfall hjernen min ofte ute på galeien, for den tar meg med på reiser som jeg ikke ønsker å ta; som det å stå inne på matbutikken, glo på en kyllig og brått huske at tegneserien Tomahawk het Tomajauk på spansk; når det eneste jeg ville var å kjøpe meg en snøskuffe på isenkramen før snøen kommer.
The mind is its own place, and in itself can make a heaven of hell, a hell of heaven.
John Milton
Dette er mine tanker, et lite stikk mot hjernens evne til å spille oss puss og triks, eller som Edgar Alan Poe sa: Sinnet er en fantastisk ting å miste.
Jeg blir gal; noen ganger.