Offentlig tjenestepensjon vs. innskuddspensjon (privat sektor)

Det er forskjell på pensjonsordningene man har i privat og offentlig sektor.

Innskuddspensjon

→ Arbeidsgiver (i privat sektor) setter av 2 til 7 prosent (opp til 12G) av lønna di til pensjonssparing. Dette kalles innskuddspensjonsordning. Som regel blir pengene satt i fond, som kan bestå av både aksjer og renter, og det er ment at de skal vokse ut fra avkastningen i markedet.

→ Du kan velge selv hvor stor aksjeandel du skal ha på sparingen, og desto større aksjeandel, jo høyere risiko. Du tar risikoen, men du sitter også igjen med gevinsten.

→ Arbeidsgiver kan spare en tilleggssats på inntil 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.

→ Opptjent innskuddspensjon kan arves. Det betyr at arvingene dine får pengene som er tjent opp, dersom du dør før alt er utbetalt. Arvingene får også oppspart kapital hvis du dør i spareperioden, altså før du har startet uttak av pensjonen.

→ Utbetales som regel i en periode på 10 år. Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år, og den skal utbetales over minst 10 år, og minimum til du fyller 77 år.

Offentlig tjenestepensjon

→ Fungerer på en annen måte enn innskuddspensjon. Det er lagt stor vekt på å gi trygghet og forutsigbarhet, både i gode og dårlige tider. Du blir trukket 2 prosent av lønnen din, og arbeidsgiver betaler inn i snitt mellom 15-20 prosent.

→ Betales ut fra du går av med pensjon og resten av livet.

→ Fra 2020 ble det her innført nye regler for dem født i 1963 eller senere, der alderspensjonen tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønnen i inntektsintervallet 0–12 G. Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.

→ Har du offentlig tjenestepensjon, kan du ta ut pensjon fra du er 62 år, og du kan jobbe samtidig uten at pensjonen blir redusert. Alderspensjonen utbetales uavhengig av hva du får i pensjon fra NAV (folketrygden).

→ For hvert år du jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning fram til du fyller 75 år, øker pensjonsbeholdningen din. Pensjonsbeholdningen øker hvert år i folketrygden med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Samlet årlig opptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.

→ Du har rett på avtalefestet pensjon (AFP), som er en livsvarig utbetaling som kommer i tillegg til alderspensjon. Men merk at reglene for livsvarig AFP er ennå ikke helt avklart.

→ Ektefelle og barn kan ha rett på etterlattepensjon når du dør.

→ Oppspart tjenestepensjon vil ikke gå til arvingene dine.

Kilder: Statens pensjonskasse, KLP og Finansportalen

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er forskjellige regler for AFP i offentlig og privat sektor.

AFP i offentlig sektor

Er du født før 1963, kan du ta ut offentlig AFP når du er mellom 62 og 67 år, men ikke samtidig med alderspensjon fra folketrygden.

Du kan ikke motta alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden samtidig som du får AFP.

Du kan heller ikke motta AFP fra offentlig sektor hvis du mottar eller har mottatt AFP fra privat sektor.

Er du født i 1963 eller senere kan du ta ut en livsvarig AFP fra 62 år dersom du oppfyller vilkårene for uttak, men reglene for livsvarig AFP er ikke endelig vedtatt.

AFP i privat sektor

Kan tas ut fra du er 62 år

Et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon.

AFP fra privat sektor gir deg muligheten til å kombinere arbeid og AFP uten at pensjonsytelsene dine reduseres.

AFP må tas ut 100 prosent.

Størrelsen på AFP-en din avhenger av lønnen din fra du først begynte å tjene opp pensjon til fylte 61 år.

Tvetenstrand i Storebrand forteller at dagens AFP-ordning sannsynligvis vil endres i fremtiden, men foreløpig er det disse reglene som gjelder.

– Både LO og NHO ønsker en ny modell. De har utredet en ny ordning hvor flere vil kvalifisere for å få AFP. Utfordringen er å bli enig om AFP-pensjonene skal bli lavere når flere får, eller om bedriftene må betale mer for å beholde dagens nivå, sier hun.

Kilde: norskpensjon.no og afp.no

Pensjonssystemet i Norge

Pensjonssystemet i Norge består av flere deler:

→ Folketrygd

→ Tjenestepensjon

→ Individuelle pensjonsordninger

En persons pensjonsinntekt kan komme fra en eller flere av disse kildene.

Folketrygd

Alderspensjon fra folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen i Norge. Ordningen sikrer alle en minste pensjonsinntekt. I tillegg sikres de yrkesaktive en pensjon som står i forhold til inntekten.

Tjenestepensjon

Dette er pensjonsordninger som er etablert for dem som deltar i yrkeslivet. For ansatte i privat sektor er innskuddspensjon det mest vanlige. Her sier loven at arbeidsgiver skal spare minst to og maks sju prosent opp til 12 G. G er grunnbeløpet i folketrygden som tilsvarer 118.620 fra 1. mai 2023. Arbeidsgiver kan spare en tilleggssats på inntil 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.

Jobber du i offentlig sektor er det andre regler som gjelder. Fra 2020 ble det her innført nye regler for dem født i 1963 eller senere, der alderspensjonen tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønnen i inntektsintervallet 0–12 G. Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.

Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i pensjonsordningen, som er nytt fra 2022.

Individuelle pensjonsordninger

Dette er pensjonsordninger som den enkelte selv har etablert, eller som er utgått fra en tjenestepensjonsordning som vedkommende var medlem i.

Kilder: Finansportalen.no og norskpensjon.no.