Det er forskjell på pensjonsordningene man har i privat og offentlig sektor.
Innskuddspensjon
→ Arbeidsgiver (i privat sektor) setter av 2 til 7 prosent (opp til 12G) av lønna di til pensjonssparing. Dette kalles innskuddspensjonsordning. Som regel blir pengene satt i fond, som kan bestå av både aksjer og renter, og det er ment at de skal vokse ut fra avkastningen i markedet.
→ Du kan velge selv hvor stor aksjeandel du skal ha på sparingen, og desto større aksjeandel, jo høyere risiko. Du tar risikoen, men du sitter også igjen med gevinsten.
→ Arbeidsgiver kan spare en tilleggssats på inntil 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.
→ Opptjent innskuddspensjon kan arves. Det betyr at arvingene dine får pengene som er tjent opp, dersom du dør før alt er utbetalt. Arvingene får også oppspart kapital hvis du dør i spareperioden, altså før du har startet uttak av pensjonen.
→ Utbetales som regel i en periode på 10 år. Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år, og den skal utbetales over minst 10 år, og minimum til du fyller 77 år.
Offentlig tjenestepensjon
→ Fungerer på en annen måte enn innskuddspensjon. Det er lagt stor vekt på å gi trygghet og forutsigbarhet, både i gode og dårlige tider. Du blir trukket 2 prosent av lønnen din, og arbeidsgiver betaler inn i snitt mellom 15-20 prosent.
→ Betales ut fra du går av med pensjon og resten av livet.
→ Fra 2020 ble det her innført nye regler for dem født i 1963 eller senere, der alderspensjonen tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønnen i inntektsintervallet 0–12 G. Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn du har mellom 7,1 og 12 G.
→ Har du offentlig tjenestepensjon, kan du ta ut pensjon fra du er 62 år, og du kan jobbe samtidig uten at pensjonen blir redusert. Alderspensjonen utbetales uavhengig av hva du får i pensjon fra NAV (folketrygden).
→ For hvert år du jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning fram til du fyller 75 år, øker pensjonsbeholdningen din. Pensjonsbeholdningen øker hvert år i folketrygden med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Samlet årlig opptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.
→ Du har rett på avtalefestet pensjon (AFP), som er en livsvarig utbetaling som kommer i tillegg til alderspensjon. Men merk at reglene for livsvarig AFP er ennå ikke helt avklart.
→ Ektefelle og barn kan ha rett på etterlattepensjon når du dør.
→ Oppspart tjenestepensjon vil ikke gå til arvingene dine.
Kilder: Statens pensjonskasse, KLP og Finansportalen