Det jeg merker mest er at jeg tenker mye mer nå enn før, fordi jeg har tid og ro til å gå dypere ned i tingene.
Jeg innrømmer uansett at jeg reflekterer litt annerledes nå enn tidligere; og det er tankevekkende.
Det er verdt å tenke over dette med at ett ord vil oppfattes så veldig ulikt, avhengig av hvilken situasjon du er når du hører dem.
For eksempel var det direkte brutalt for de som tar trikk nr. 17 til Rikshospitalet for kreftbehandling når sjåføren meldte over trikkens høyttaleranlegg: siste stasjon Rikshospitalet.
Den gangen jeg begravde min mor påpekte min minste søster at nå var begge våre foreldre døde, og neste gang det var bagravelse var det nok min tur til å ha hedersplassen ved alteret, ikledd en trang kiste.
Det var en slags logikk i det, så det reagerte jeg ikke noe særlig på der og da.
Det var først da jeg like etterpå ringte NSB billettluke og fikk telefonsvarer med ordene du rykker stadig fremover i køen at det virkelig slo meg at jeg begynte å bli gammel.
Hver gang jeg hører ordene du rykker stadig fremover i køen nå så minnes jeg om at livet ikke er evig; noe jeg selvsagt har akseptert for lengst.
Tidligere i livet var denne setningen bare et irritasjonsmoment, men i dag vekker den refleksjon
Døden er ikke noe å frykte. Det er bare slutten på historien.
Douglas Adams
Døden er den eneste måten å bli kvitt sjefen på; skal Sissel Kyrkjebø ha uttalt, og jeg går da ut fra at hun snakket om sin første mann Eddie Skoller; eller sin nårværende Ernst Ravnaas.
Livet er som en bok. Når du kommer til slutten, er det på tide å lukke den og gå videre til neste kapittel, mener nå jeg som er evig optimist og tar dagene som de kommer uten å se så alt for langt fremover i spåkula.
Nok om død, og mer om refleksjon.
Det er en sannhet at mange ting som vi syntes var irriterende i ungdommen, blir mer til refleksjon når vi blir eldre fordi vi får et nytt perspektiv på livet etter hvert som vi får mer erfaring.
Vi har mer tid til å reflektere som pensjonister uten arbeidslivets mas og stress.
Når vi er unge, er vi ofte opptatt av å leve i nuet og tenker ikke så mye på fremtiden eller fortiden, når vi blir eldre har vi mer tid til å reflektere over livene våre og de valgene vi har tatt.
Vi har opplevd mer, og etter hvert som vi blir eldre opplever vi mer av livet, både positive og negative ting.
Disse erfaringene vil hjelpe oss å sette pris på de små tingene i livet og forstå at ting ikke alltid er slik de ser ut til å være.
Når vi blir eldre, blir vi mer bevisste på at vi ikke har uendelig tid igjen på jorden, og dette vil få oss til å sette mer pris på livet og leve det mer fullt ut.
Når vi var unge var det frustrerende å vente i kø.
Disse erfaringene vil hjelpe oss å sette pris på de små tingene i livet og forstå at ting ikke alltid er slik de ser ut til å være.
Når vi blir eldre, blir vi mer bevisste på at vi ikke har uendelig tid igjen på jorden, og dette vil få oss til å sette mer pris på livet og leve det mer fullt ut.
Når vi var unge var det frustrerende å vente i kø.
Vi hadde det travelt og ville fortsette med livene våre. Når da jeg er blitt eldre ser jeg på ventetid i kø som en mulighet til å slappe av, lese en bok eller bare observere folkene rundt meg.
Når vi var unge var det irriterende å bli avbrutt når vi snakket.
Vi føler at vi ikke blir hørt eller forstått.
Når vi blir eldre, kan vi være mer tålmodige og forståelsesfulle når andre avbryter oss, og vi vil også innse at vi selv avbryter andre noen ganger.
Dessuten er det greit at noen overtar samtalen, for da kan jeg duppe av litt.
Når jeg var unge ble jeg flau eller sint når jeg gjorde feil fordi jeg følte at jeg måtte være perfekt hele tiden.
Nå da jeg er blitt gammel så spiller det ingen rolle om jeg gjør noe fei; jeg er jo blitt gammel, så det er akseptert og forventet.
Yngre mennesker vil ofte være mer tålmodige og medfølende med eldre mennesker fordi de selv har besteforeldre, og de vil også være mer tilbøyelige til å tilgi eldre mennesker for sine feil og mangler fordi de vet at de ikke gjør dem med vilje.
Skal jeg være helt erlig så utnytter jeg denne aksepten hos yngre om at eldre mennesker ikke henger helt med; spesielt på det digitale.
Som forleden da jeg skulle kjøpe sko til mitt barnebarn og ved kassen skjønte at den tilbuds-prisen som sto på skohyllen bare gjaldt for faste kunder; og jeg hadde på ingen måte lyst til å bli app-kunde hos dem og motta all verdens reklame.
Derved så tok jeg frem mobilen og tok bilde av den lappen hun holdt frem, men lot til som jeg knotet med å få det til.
Dermed ble hun litt lei, men samtidig syntes hun tilsynelatende litt synd på den gamle gubben og ga meg skoene til kundepris uansett.
Selvfølgelig er det slik at ikke alle yngre mennesker har de samme holdningene til eldre mennesker.
Noen yngre mennesker kan være mer kritiske eller utålmodige med eldre mennesker, og da blir jeg plutselig ung i sjelen igjen og setter alt inn på å sette dem på plass.
For bare noen dager siden tuslet jeg mellom hyllene på Ark bokhandel på Kuben senter da en yngre kar som klamret seg til hånden til en ung jente skjøv meg ublidt til side for å komme forbi meg.
Flytt deg gammer'n glefset han, og da våknet teknikken med å kaste flyvende mare i meg som den gamle elitesoldaten jeg en gang var; jeg grep tak i mannens ene, ledige arm, snudde ryggen til i det jeg dro med stor kraft i armen så motstanderen fløy over ryggen min samtidig som jeg selv gikk ned på ett kne.
En hylle med skoleseker fulgte ham ned i gulvet med et smell, og da er det godt å være hvit i bart og det lille håret jeg har; for de butikkansatt bestemte seg umiddelbart for at jeg var den uskyldige parten i hendelsen; og mannen ble så flau ved å bli kastet i gulvet av en gammel staur at han overså meg helt etter det.
Det mest nedverdigende for mannen var antagelig vis at dama hans var den som hjalp meg opp til stående stilling igjen; for ærlig talt så slet jeg med å komme meg opp uten å ha noe å holde meg i.
Jeg gikk seirende ut av hele denne situasjonen; med unntak av at jeg måtte gi alt for skjule den sterke smerten fra scenestrekken jeg hadde pådratt meg i mine lite brukte rygg-muskler.
På den andre siden var det kanskje ikke så dumt å forlate skadestedet litt krokete av smerter, for da så jeg jo bare enda eldre og mer sårbar ut.
Jeg må innrømme at det gikk mange dager før jeg var i fysisk form igjen etter besøket på Ark, men det var det verdt; men jeg kommer nok aldri til å prøve meg på noe sånt igjen.
Hadde jeg gjort det samme for 20 år siden så hadde utseendet mitt umiddelbart gjort meg som den skyldige.
Så kom ikke å fortell meg at det bare er negativt å bli gammel.
Uansett hvordan vi ser på eldre mennesker, er det viktig å behandle dem med respekt og vennlighet, sies det.
Som periodisk humørsyk, og i frustrasjon over ikke lenger å være ung og bevegelig, så utnytter jeg meg fullt ut av slike holdninger til oss gamlingene når jeg kan; og det er til min egen fortjeneste.
Etter å ha vokst opp i en bygd hvor jeg alltid fikk skylden for både det jeg hadde gjort og ikke gjort så føler jeg nesten at jeg har rett til å slippe unna med litt nå da jeg har levd et langt liv.
Det er ikke det at jeg oppsøker bråk, men jeg svinger ikke unna når det ligger foran meg.
Det ligger litt latent i meg at jeg, som inne på Ark, har litt behov for å føle meg ung og effektiv igjen.
Det er aldri for sent å være det du alltid har ønsket å være. Start i dag.
Marie Curie
Vi føler at vi ikke blir hørt eller forstått.
Når vi blir eldre, kan vi være mer tålmodige og forståelsesfulle når andre avbryter oss, og vi vil også innse at vi selv avbryter andre noen ganger.
Dessuten er det greit at noen overtar samtalen, for da kan jeg duppe av litt.
Når jeg var unge ble jeg flau eller sint når jeg gjorde feil fordi jeg følte at jeg måtte være perfekt hele tiden.
Nå da jeg er blitt gammel så spiller det ingen rolle om jeg gjør noe fei; jeg er jo blitt gammel, så det er akseptert og forventet.
Yngre mennesker vil ofte være mer tålmodige og medfølende med eldre mennesker fordi de selv har besteforeldre, og de vil også være mer tilbøyelige til å tilgi eldre mennesker for sine feil og mangler fordi de vet at de ikke gjør dem med vilje.
Skal jeg være helt erlig så utnytter jeg denne aksepten hos yngre om at eldre mennesker ikke henger helt med; spesielt på det digitale.
Som forleden da jeg skulle kjøpe sko til mitt barnebarn og ved kassen skjønte at den tilbuds-prisen som sto på skohyllen bare gjaldt for faste kunder; og jeg hadde på ingen måte lyst til å bli app-kunde hos dem og motta all verdens reklame.
Derved så tok jeg frem mobilen og tok bilde av den lappen hun holdt frem, men lot til som jeg knotet med å få det til.
Dermed ble hun litt lei, men samtidig syntes hun tilsynelatende litt synd på den gamle gubben og ga meg skoene til kundepris uansett.
Selvfølgelig er det slik at ikke alle yngre mennesker har de samme holdningene til eldre mennesker.
Noen yngre mennesker kan være mer kritiske eller utålmodige med eldre mennesker, og da blir jeg plutselig ung i sjelen igjen og setter alt inn på å sette dem på plass.
For bare noen dager siden tuslet jeg mellom hyllene på Ark bokhandel på Kuben senter da en yngre kar som klamret seg til hånden til en ung jente skjøv meg ublidt til side for å komme forbi meg.
Flytt deg gammer'n glefset han, og da våknet teknikken med å kaste flyvende mare i meg som den gamle elitesoldaten jeg en gang var; jeg grep tak i mannens ene, ledige arm, snudde ryggen til i det jeg dro med stor kraft i armen så motstanderen fløy over ryggen min samtidig som jeg selv gikk ned på ett kne.
En hylle med skoleseker fulgte ham ned i gulvet med et smell, og da er det godt å være hvit i bart og det lille håret jeg har; for de butikkansatt bestemte seg umiddelbart for at jeg var den uskyldige parten i hendelsen; og mannen ble så flau ved å bli kastet i gulvet av en gammel staur at han overså meg helt etter det.
Det mest nedverdigende for mannen var antagelig vis at dama hans var den som hjalp meg opp til stående stilling igjen; for ærlig talt så slet jeg med å komme meg opp uten å ha noe å holde meg i.
Jeg gikk seirende ut av hele denne situasjonen; med unntak av at jeg måtte gi alt for skjule den sterke smerten fra scenestrekken jeg hadde pådratt meg i mine lite brukte rygg-muskler.
På den andre siden var det kanskje ikke så dumt å forlate skadestedet litt krokete av smerter, for da så jeg jo bare enda eldre og mer sårbar ut.
Jeg må innrømme at det gikk mange dager før jeg var i fysisk form igjen etter besøket på Ark, men det var det verdt; men jeg kommer nok aldri til å prøve meg på noe sånt igjen.
Hadde jeg gjort det samme for 20 år siden så hadde utseendet mitt umiddelbart gjort meg som den skyldige.
Så kom ikke å fortell meg at det bare er negativt å bli gammel.
Uansett hvordan vi ser på eldre mennesker, er det viktig å behandle dem med respekt og vennlighet, sies det.
Som periodisk humørsyk, og i frustrasjon over ikke lenger å være ung og bevegelig, så utnytter jeg meg fullt ut av slike holdninger til oss gamlingene når jeg kan; og det er til min egen fortjeneste.
Etter å ha vokst opp i en bygd hvor jeg alltid fikk skylden for både det jeg hadde gjort og ikke gjort så føler jeg nesten at jeg har rett til å slippe unna med litt nå da jeg har levd et langt liv.
Det er ikke det at jeg oppsøker bråk, men jeg svinger ikke unna når det ligger foran meg.
Det ligger litt latent i meg at jeg, som inne på Ark, har litt behov for å føle meg ung og effektiv igjen.
Det er aldri for sent å være det du alltid har ønsket å være. Start i dag.
Marie Curie