Solens gang.

Det er sjelden vi tenker over den, men soloppgangen er det viktigste i livene våre; for når du ikke lenger får oppleve den så er livet ditt over.

Samtidig er det sånn at når du har fått din siste soloppgang så vil den likevel fortsette å komme for alle de som fortsatt lever.

Det er noe nærmest magisk å sitte med kaffekoppen og se hvordan solen kommer opp i øst og bringer med seg lys og varme over hjemtraktene.

Personlig så er det min absolutte favoritt-tid på døgnet, spesielt når jeg er på Mallorca.

Selv om solnedgangen ofte er både vakrere og mer romantisk så er det soloppgangen som står for håp og aktivitet. Med den våkner en  ny dag.

Solen har i ulike kulturer over hele verden vært tilbedt og alltid vært en sentral del av menneskets liv.

Vi har observert hvordan dagen begynner med soloppgang og avsluttes med solnedgang. Denne daglige syklusen har blitt et symbol på livets syklus, fra fødsel til død.

Solen har blitt brukt som en metafor for mange ting opp gjennom historien: liv, håp, energi, kraft, og også for forfall og død.

Soloppgangen symboliserer da en ny begynnelse, mens solnedgangen markerer slutten på 

I mange kulturer og religioner har solen en sentral rolle.

For eksempel i  gamle mexicanske, greske og egyptiske kulturer ble solen ofte tilbedt som en guddom med navn som Helios, Ra, Utu og Amaterasu.

Selv i vår egen, norrøne historie var solen og månen barn av Mundifare.

I norrøn mytologi var Sol en gudinne som kjørte solvognen over himmelen hver dag.

Hun ble forfulgt av ulven Skoll, som til slutt skulle sluke henne under Ragnarok, verdens undergang.

Måne var en gud som også kjørte en vogn, og han ble forfulgt av ulven Hate.

Solens oppgang ble sett på som en gjenfødelse, mens solnedgangen kunne symbolisere en reise til underverdenen.

Under bronsealderen var folk redde for at solen ikke ville finne veien tilbake til himmelhvelvingen når den gikk ned om natten, og for å lede den på riktig vei så spilte de den nye morgenen inn med sine forseggjorte brone-lurer så den skulle finne retningen.

Våre egne erfaringer og følelser knyttet til ulike tider på døgnet kan også påvirke våre assosiasjoner rundt soloppgang og solnedgang.

Opplevelsn av å våkne til en vakker soloppgang gi en følelse av fornyelse og håp, mens en solnedgang kan vekke følelser av melankoli eller refleksjon.

Assosiasjonen av soloppgang med nytt liv og solnedgang med slutten er en kombinasjon av naturlige observasjoner, kulturelle overleveringer og personlige erfaringer.

Det er en såpass utbredt assosiasjon at den har blitt en del av vårt språk og vår måte å tenke på.

Solen smilte ned på oss, sier vi når vi er glade og fornøyde.
Å stå opp med sola er de gamles rytme, påstår vi videre og smiler når de omtaler sine barnebarn som en solstråle.

For kunstnere og forfattere er solens gang identisk med livets gang.

Ernest Hemingway's roman Og solen går sin gang er en klassiker som ofte blir assosiert med den såkalte tapte generasjonen – unge mennesker som ble preget av traumene etter første verdenskrig.

Claude Monet  malte Impresjonistiske solnedganger.

Monet var en mester i å fange lyset og fargene i naturen. Mange av hans malerier skildrer vakre solnedganger.

Vi på østlandet har gått gjennom enda en regnfull sommer hvor timene med sol har vært få, og vi har vel alle følt på det store savnet etter solrike somre; og litt på misunnelsen med de nordlige deler av landet vårt som har badet i sol og gode temperaturer i nesten hele den delen av året som ikke er vinter.

Lengselen etter sydens sol har nok vært stor for mange i disse månedene, meg inkludert.

Selv om solen for mange er noe som assisieres med følelser, så er den så mye mer enn bare det.

Solens stråler spiller faktisk en avgjørende rolle for vår fysiske og mentale helse.

Når huden vår utsettes for UVB-stråler, produserer den vitamin D, og dette viktige vitaminet er nødvendig for å oppta kalsium fra maten, noe som er avgjørende for sterke bein og tenner.

Vitamin D har også en rekke andre viktige funksjoner i kroppen, blant annet å styrke immunforsvaret.

Sollys påvirker vår produksjonen av melatonin, et hormon som regulerer vår søvn-våken-syklus.

Ved å utsette oss for sollys om morgenen, soloppgangen, så hjelper vi kroppen vår med å stille inn den indre klokken og oppleve en mer naturlig døgnrytme. 

Sollys stimulerer til de grader vår produksjon av serotonin, et nevrotransmitter som ofte blir kalt lykkehormonet og som er knyttet til følelser av velvære og lykke.

Mangel på sollys vil desverre for noen bidra til sesongbasert affektiv lidelse, SAD, en type depresjon som ofte oppstår om vinteren.

Å være ute i naturen og nyte solens varme vil for de fleste av oss ha en avslappende effekt og bidra til å redusere stressnivået.

I snitt så har vi hatt over 100 mm regn i de fem månedene i år som vi forventer som og sommer; og en snitt-temperatur på 14,04 grader.

For andre år på rad har sommer-solen glimret med sitt fravær, og for veldig mange så kan dette få skremmende konsekvenser.

To regnfulle somre på rad, som for oss på østlandet, vil ha flere negative konsekvenser for vår fysiske og mentale helse; som mangel på D-vitamin som gir kan føre til svekket immunforsvar, økt risiko for infeksjoner, beinproblemer og i alvorlige tilfeller depresjon.

Mangel på sollys forstyrrer vår indre klokke og gjøre det vanskeligere å falle og forbli i søvn, som igjen vil føre til tretthet, redusert konsentrasjon og irritabilitet.

Personer som er spesielt sensitive for mangel på lys kan oppleve symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse, endringer i appetitt og vekt, og redusert sosial aktivitet.

Det er selvsagt viktig å ikke grave seg ned i frustrasjon over dårlige somre og huske at selv om to regnfulle somre på rad kan være utfordrende, er det bare en midlertidig periode.

Det er, om ikke stor, sannsynlighet for at vi vil få tilbake solskinnet igjen; selv om miljøforskerne spår det kommende Ragnarokk, og de som skjønner seg på vannkjørt politikk og økonomi spår enda lavere kronekurs og høye prisøkninger på nettleie, strømpriser og matvarer som reduserer muligheten for oss pensjonister til å spare opp til sydenreiser for å få ta til oss livnærende og mentalt avslappende sol.

Det er nesten så en gammel gubbe ikke ønsker å få flere soloppganger.

Kanskje det rett og slett er på tide å begynne å gjøre som Aztekerne og tilbe solen for å få den tilbake til oss midt i landet.

Disse Aztekerne var en av de mest avanserte sivilisasjonene i Mesoamerika, og deres religion var dypt rotfestet i naturen og kosmos.

Solen, som de kalte Tonatiuh, hadde en sentral plass i deres tro og ritualer, og de var fullt klar over at solens energi var nødvendig for alt liv på jorden; og at den måtte mates med menneskeblod for å kunne fortsette sin reise over himmelen.

En av de mest kjente aspektene ved aztekernes religion var de menneskelige ofrene.

Disse ofrene ble utført for å tilfredsstille gudene, spesielt Tonatiuh.

Ofrene ble ofte utført på toppen av de store pyramidene, og ofrene var vanligvis krigsfanger eller mennesker som var utvalgt til å tjene gudene.

Et vanlig ritual var hjerteuttrekking. Ofrene ble lagt på et alter, og prestene skar opp brystet og fjernet hjertet, som ble holdt opp mot solen som et offer.

Det var også vanlig at prestene spiste kjøttet av ofrene, som en symbolsk handling for å innta gudens kraft; og med de spinnville kjøttprisene vi har i Norge i dag så virker det å spise litt av hverandre som en god, økonomisk idé.

Det blir vel ikke til at jeg iverksetter sånne tiltak for å få tilbake de livgivende soloppgangene jeg higer sånn etter, men for sikkerhets skyld så har jeg satt opp en liste over  hjerteløse, grådige problemskapere som jeg gjerne ofrer; men som jeg langt i fra ønsker å smake på.

Så sånn sett så kan de smakløse eierne bak Orkla, Canica AS, Folketrygdfondet og største aksjonær Stein Erik Hagen fortsette å leve trygt mens de gjør sitt for å øke matprisene for folk flest.

Alt var mye bedre før, den gangen jeg kunne sitte i solveggen og spise grillet entrecóte.

Nå sitter jeg i ly for regnet og må nøye meg med en seig bit bribinge og lengter etter sol og varme.

Nostalgia isn't what it used to be.
Dette ironiske sitatet understreker hvordan vår oppfatning av fortiden ofte er idealisert og forskjønnet.

The past is a foreign country; they do things differently there. 
L.P. Hartley sin måte å minne oss om at fortiden var et annet sted, med andre verdier og utfordringer.

Takk gudene for at jeg er pensjonist og kan løpe ut for å nye hvert sekund av sol og soloppgang som livet byr på.

Grip solen om du kan.