Den største overgangen mellom yrkesaktiv og pensjonist er tapet av små ting å glede seg til; som fredager.
En pensjonist har bare lørdager hele uken, med friheten til å sove så lenge en vill uten å tenke på å komme seg opp og på jobb. Norske søndager er fortsatt bortkastede dager, men nå uten behov for å gjøre seg klar til en ny arbeidsuke. Lønnings-dager har ingen spenning lenger da utbetalingen er på øret lik den forrige; uansett hvor mye eller lite en har jobbet i foregående uker. En får ikke en gang en lønnslipp til å gå gjennom for å spore feil fra lønningskontoret. Timekontoen er uforandret fra uke til uke og gleden inn mot feriepengene eksisterer ikke lenger. Når du har evigvarende ferie så har du ikke en gang den å se frem til.
Du trenger ikke en gang å bry deg om å yte noe for ikke å miste jobb eller rykte.
Alt som overdrives blir galt, og alt du har for mye av blir uviktig med tiden, brukte min far å si. Han slapp å revurdere det, for han fikk aldri oppleve det gode ved å bli pensjonist. Far var en av de som gledet seg til å bli pensjonist i sydlige strøk. Han hadde planer og drømmer som han hadde slitt hele livet for å kunne realisere når den tiden kom.
Det jeg vil frem til her er at ordet forventninger en kompleks følelse med flere betydninger, men de fleste av dem dreier seg om å ha en forestilling om, eller et håp, om noe som skal skje i fremtiden.
Forventninger er i mitt hode noe som vi har alt for lett for å bygge opp og lene oss til som om det er noe positivt og fornuftig, men så viser det seg bare at det er å ta gleder på forskudd.
Forventninger gir en følelse av spenning, eller nervøsitet ,i forbindelse med noe som skal skje.
Det er rett og slett bare en tro på at noe du ønsker at vil skje skjer.; en sannsynlighet eller mulighet for noe.
Positive forventninger vil gi motivasjon, glede og optimisme.
Negative forventninger vil føre til skuffelse, stress og angst, og de vil også hindre oss i å ta risiko eller prøve nye ting.
Med min erfaring så vil jeg si at alle fremtids-forventninger er urealistiske forventninger, så derfor så lærte jeg tidlig å ikke å kaste bort tid på å bygge dem opp og strekke meg etter dem.
Jeg er for jordnær og realistisk til å kaste bort tid på å legge store planer for fremtiden, bygget på forventet levetid.
Den forventede levetiden i Norge er nå 80,92 år for menn og 84,35 år for kvinner, men det er bare sǻ mye jeg kan gjøre for å oppnå den, mens de viktigste forutsetningene for å oppnå den ligger langt utenfor hva jeg kan styre over; og i verste fall kan det vise seg at jeg blir over 100 år.
Det er flere grunner til at en realister som meg vil velge å fokusere på kortsiktige planer for alderdommen fremfor langsiktige.
Fremtiden vil alltid være usikker,uansett hvor gammel du er. Det er umulig å forutsi hva som vil skje mange uker, måneder og år frem i tid om du er tenåring, voksen eller en gamling som meg.
Realister vil være mer tilbøyelige til å fokusere på det de kan kontrollere i øyeblikket, og la langsiktige planer være mer fleksible for å tilpasse seg uforutsette hendelser.
Som realist så er jeg mer opptatt av å dekke mine umiddelbare behov enn å spare mine opplevelser til en langsiktig fremtid som kan virke usikker.
Som realist er jeg tilfredse med å leve i nuet og nyte livet slik det er i dag, i stedet for å bekymre meg for, eller drømme om, en fjern fremtid.
Vi er fokusert på å skape meningsfulle opplevelser og relasjoner i øyeblikket, fremfor å planlegge for en fremtidig pensjonstid som kan virke uoppnåelig.
Til syvende og sist er valget av å fokusere på kortsiktige eller langsiktige planer for alderdommen et personlig valg.
Realister vil ha forskjellige verdier, prioriteringer og risikovillighet sammenlignet med andre individer.
Det er viktig for meg å dele min teori om at det ikke er noe galt med å fokusere på kortsiktige planer for alderdommen.
Å dekke sine umiddelbare behov og leve et meningsfylt liv i nuet er viktige aspekter av velvære, men jeg vet også at det er viktig å være klar over de potensielle konsekvensene av å ikke ha langsiktige planer.
En av disse konsekvensene er at mange ser rart på meg og rister på hodet av svarene de får når de spør meg hvilke planer jeg har lagt meg for å nyte pensjonstiden.
De føler, og uttaler, at jeg har for pessimistisk syn på livet.
Drømmer om fremtiden spiller en viktig rolle i menneskers liv av flere grunner:
Drømmer gir oss en retning og en grunn til å handle, og kan motivere oss til å ta skritt for å oppnå våre mål, enten det er å f, reise verden rundt eller bare leve et mer lykkelig og meningsfylt liv.
Drømmer gir oss håp og optimisme, spesielt i vanskelige tider. De kan minne oss om at ting kan bli bedre og at det er mulig å oppnå det vi ønsker oss.
Drømmer kan stimulere vår kreativitet og innovasjon. Når vi tenker på hva vi ønsker å oppnå, kan vi komme opp med nye ideer og løsninger på problemer, og de kan gi oss en følelse av mening og tilfredshet i livet.
Når vi arbeider mot våre mål, føler vi ofte at vi bidrar til noe større enn oss selv.
Våre drømmer kan knytte oss sammen med andre mennesker som deler våre interesser og mål, og tilsynelatende så vil det å dele våre drømmer med andre kan gi oss en følelse av fellesskap og tilhørighet.
Vel, for min del så må jeg bare innrømme at jeg ikke er helt som det andre forventer seg av meg på dette.
Dagene er for verdifulle for meg til at jeg kaster dem bort på å bygge drømmer og forventninger.
Memo mortem, carpe diem er et latinsk uttrykk som kan oversettes til Husk døden, grip dagen.
Det er en livsfilosofi som oppfordrer oss til å leve livet fullt ut mens vi har det, og å ikke ta noe for gitt.
Denne filosofien kan ses på som realistisk av flere grunner.
Den anerkjenner vår dødelighet. Vi vet alle at vi en dag vil dø, og dette uttrykket minner oss om at vi ikke har uendelig tid til å leve livet vårt.
Den fokuserer på nuet. I stedet for å bekymre oss for fortiden eller fremtiden, oppfordrer dette uttrykket oss til å fokusere på å nyte nuet og få mest mulig ut av det.
Den verdsetter opplevelser over materielle ting i stedet for å jage rikdom eller eiendeler, oppfordrer dette uttrykket oss til å fokusere på å skape rike opplevelser og minner.
Memo mortem, carpe diem er ikke en filosofi som handler om å være uforsiktig eller ta unødvendige risikoer.
Det handler om å være bevisst på den tiden vi har, og å bruke den klokt. Det handler om å leve livet med mening og hensiktl og å ikke la det passere forbi uten å ha levd det fullt ut.
Denne filosofien er en nyttig påminnelse for alle, men den vil være spesielt relevant for realister.
Realister har en tendens til å se verden som den er, og de er ikke redd for å konfrontere vanskelige realiteter. De vet at livet ikke alltid er lett, men de vet også at det er verdt å leve.
Memo mortem, carpe diem vil gi realister en kilde til styrke og motivasjon.
Det vil minne dem om at de har kraften til å skape sitt eget liv, og at de ikke trenger å la seg diktere av omstendighetene; og det gir oss en følelse av takknemlighet for livet de har, og for alle de gode tingene det har å tilby.
Hvis du velger å vokse til å bli er en realist som leter etter en måte å leve et mer meningsfylt og tilfredsstillende liv på, vil memo mortem, carpe diem være en god filosofi å følge.
Her er noen råd fra meg for å implementere memo mortem, carpe diem i ditt eget liv.
- Ta deg tid til å reflektere over dine verdier og mål.
Hva er viktig for deg i livet?
Hva vil du oppnå? - Sett av tid til å gjøre ting du liker.
Gjør ting som gir deg glede og tilfredsstillelse. - Vær modig og ta sjanser.
Gå utenfor komfortsonen din og prøv nye ting. - Lev i nuet.
Ikke bekymre deg for fortiden eller fremtiden.
Fokuser på å nyte nåtiden. - Vær takknemlig for det du har.
Ta deg tid til å sette pris på de gode tingene i livet ditt
Husk at du bare har ett liv å leve, så jobb aktivt for å få mest mulig ut av det ut fra de rammene du lever innenfor.
Jeg skal ikke være arrogant å ta fra mange troen på at det ikke finnes et liv etter døden, men det er ingen ting som får meg til å kaste bort tid i dette livet i håpet om at det kommer noe mer.
Det er håpløse forventninger og bar en veldig usikker drøm som ikke må hindre deg fra å leve er rikt liv nå!