Det sies at vi gamle er blitt kloke av skade.
Det handler om å ta med seg negative erfaringer som en kilde til læring og personlig vekst; men noen ganger så er en blitt for gammel til at slik vekst har noen særlig betydning
I de 24 årene jeg jobbet sivilt, etter mine 23 år i forsvaret, hadde den militære graden min ingen plass i min hverdag og min bevissthet.
Nå da jeg er blitt pensjonist i et nabolag med pensjonerte og aktive offiserer er den blitt litt annerledes, for her presenterer de rundt meg med tittelen pensjonert kaptein, oberstløytnant og oberst; og blir gjenkjent for sin grad hos de sivile som de snakker med.
Flere av dem har også sin grad som kallenavn her oppe.
Da de får høre at jeg er tidligere kommandør i Marinen så får de fleste et ansiktsuttrykk som viser at denne graden ikke forteller dem noe som helst.
Kapteiner og oberster er velkjente begrep fra filmer og bøker; og fra nyhetene. Min grad er ikke det.
Her blir jeg bare kalt for Skippern på Helgeshaugen.
Akkurat nå betyr ikke denne gjenkjenningen og æren noe som helst for meg,men når jeg ser tilbake i tid, og hva konsekvensene for min pensjonsutbetaling i dag, så må jeg innrømme at dette er tanker som vekker litt sinne og skuffelse i meg.
Det burde ikke vært sånn, men min virkelighet er at det ble sånn for min del; og det må jeg leve med i dag.
Som gammel mann er det bare minnene jeg har etterlatt meg på veien, mine og de jeg har gitt andre, som står igjen som bautaen over mitt liv.
Noen av disse minnene er kanskje hos noen få kolleger en anerkjennelse av at sånn jeg ble verdsatt av arbeidsgiveren min kanskje ikke var slik jeg ble verdsatt av mine kolleger.
Det ligger liksom et lite håp i den troen at noen så hva jeg virkelig hadde av kvaliteter, for ettermælet har også en verdi for sånne som meg.
I Norge er graden kommandør i bruk i Sjøforsvaret, som graden over kommandørkaptein og under flaggkommandør. Den tilsvarer graden oberst i hæren.
En med kommandør grad har det overordnede ansvaret for å sikre at fartøyets/avdelingens oppgaver blir utført på en effektiv og sikker måte.
Dette innebærer å motivere, inspirere og veilede mannskapet, og å ta beslutninger under press.
En med kommandør har ansvar for beredskapen, og for sikkerheten til mannskapet.
Dette innebærer å utarbeide og implementere beredskapsplaner, sikkerhetsprosedyrer, og å forberede seg på nødsituasjoner.
Kommandør planlegger og gjennomfører operasjoner i henhold til ordre fra sine overordnede, noe som inkludere alt fra patruljering og søk og redning til kamphandlinger.Dette inkluderer tekniske systemer, navigasjonsutstyr og våpen, og er ansvarlig for utdanning og trening av mannskapet under sin kommando.; noe som inkludere alt fra grunnleggende sjømanns-ferdigheter til avansert militær trening.
I og med at militær utdanning og kompetanse ikke ble sett på som reell utdannelse i det sivile firmaet jeg jobbet for mine siste yrkesaktive år så fikk jeg ikke noen seniorrådgiver-tittel, men i den virkelige verden så må en med kommandør stilling minst ha en bachelorgrad fra Sjøkrigsskolen eller en tilsvarende utdanning, minst 10 års aktiv tjeneste i Sjøforsvaret, inkludert tjeneste i kommandostillinger.
En med kommandør må ha sterke lederegenskaper og være i stand til å motivere og inspirere mannskapet under sin kommando; og denne må ha god teknisk kompetanse og være i stand til å forstå og håndtere komplekse systemer.
En med kommandør må være i god fysisk og psykisk form for å være i stand til å tåle lange arbeidsdager og stressende situasjoner.
En med kommandør grad spiller en viktig rolle i den Norske Sjøforsvaret.
De har et stort ansvar for å sikre at fartøyene/avdelingene under deres kommando er operative, taktisk rustet, effektive og sikre.
Det er flere teorier som brukes for å forklare hvorfor sivile bedrifter ofte ikke verdsetter høy militær utdanning og lang erfaring like høyt som sivil kompetanse.
Mangel på relevant kunnskap og ferdigheter er den ene.
De sivile topplederne har satt for seg at militær utdanning og erfaring fokuserer på et annet sett av ferdigheter enn det som kreves i sivile bedrifter.
Soldater er trent til å følge ordre, ta raske beslutninger og operere i komplekse og stressende omgivelser.
Disse ferdighetene kan være verdifulle i noen sivile roller, men de er ikke alltid direkte overførbare til alle jobber hvor det foretrekker at de ansatte er mer ydmyke og kun følger gitte ordre fremfor å ta egen-beslutninger
Forskjeller i kultur og verdier er den andre argumentasjonen deres.
Militærkultur og sivil kultur kan være ganske forskjellige.
I militæret er det ofte fokus på hierarki, disiplin og autoritet.
I sivile bedrifter er det ofte mer fokus på samarbeid, innovasjon og individualitet.
Disse forskjellene i kultur og verdier kan gjøre det vanskelig for militært personell å tilpasse seg det sivile arbeidslivet, mener de; på trass av at den militære kulturen går akkurat på dette med å bygge opp soldatenes robusthet til å takle akkurat slike tilpasninger.
Sannheten ligger nok mer i stereotypier og fordommer mot militært personell i sivile bedrifter.
Mange sivile mener at at soldater er aggressive, ukritiske, og mangler evnen til å tenke kreativt.
Disse stereotypiene er sterkt feil og urettferdige; og de hindrer militært personell i å få jobb i sivile sektorer.
Sivile bedrifter er som oftest ikke klar over de verdifulle ferdighetene og kvalifikasjonene som militært personell har.
Militære offiserer er godt trent i problemløsning, ledelse, kommunikasjon og teamwork; og de har disiplin, integritet og en sterk arbeidsmoral.
Det er imidlertid viktig å ta med at jeg i det aller siste har merket meg at disse trendene er i endring.
Flere og flere sivile bedrifter begynner å anerkjenne verdien av militær utdanning og erfaring.
De ser at soldater ofte har ferdigheter og kvalifikasjoner som er svært ettertraktede i det sivile arbeidslivet; men for min del ble dette alt for sent.
I dag lever jeg som pensjonist med de merkbare konsekvensene av at min utdannelse, kompetanse og erfaring ikke ble verdsatt; uansett hvor ofte jeg mener at jeg beviste mine styrker for min ledelse.
På min CV i bedriftens kompetanseoppfølgingssystem sto det fortsatt merknaden udokumentert både på bachelorgrad og på mastergrad da jeg gikk av etter jobben som beredskapsrådgiver etter 21 år i deres tjeneste.
Jeg ble lønnet som ufaglært, og jeg fikk derved, uten godkjent, sivil mastergrad, ingen mulighet til å avansere innen mitt fagområde.
Etter 23 år i aktive befals og offiserstilling i forsvaret kvalifiserte jeg i deres øyne ikke en gang til å bli beredskapsleder; men alle beredskaps-direktørens, beredskapssjefens, beredskapslederens og beredskaps-rådgiverens oppgaver ble jeg betrodd til å utføre alene; i både konsern og for to driftsselskaper.
Sånn er det bare for en gammel kommandør å komme seg over i det sivile, så hvorfor skal jeg da forvente at andre sivilister en ledelsen i den store bedriften jeg pensjonerte meg fra skal kunne forstå hva jeg står for?
Det er et sitat av Baltasar Gracian som forsvarer det bedriften gjorde over for meg; det handler om at det er bedre å undervurdere en persons evner enn å overvurdere dem for overvurdering vil føre til skuffelse, mens undervurdering kan føre til positive overraskelser.
Det er bedre å undervurdere en mann enn å overvurdere ham.
Jeg heller mer mot Stephen Covey sine ord: vi ser verden ikke slik den er, men slik vi er.
Det sitatet handler om at vår egen persepsjon kan forvrenge vår forståelse av andre mennesker.
Vi kan være blinde for deres sanne kvaliteter og kompetanse hvis vi ikke er åpne for å se dem slik de virkelig er.
Er jeg blitt bitter på bedriften nå da jeg sitter med mye dårligere pensjon enn det jeg burde hatt, og kanskje bitter på meg selv for at jeg ikke sa klart nok i fra til de jeg hadde over meg på tjenesteveien?
Nei, jeg er bare veldig skuffet fordi jeg både sa klart i fra, og med resultater klart viste hvilke kvaliteter; og jeg særdeles skuffet over et politisk system hvor klapp på skulderen, og ord som at jeg hadde stålkontroll på det jeg drev med, ikke er pensjonsgivende.
Litt skal en jo irritere seg over når en sitter i gyngestolen ser tilbake
Ros er som gjødsel; for mye av det kan drepe en plante.
Dale Carnegie
De hørte ikke og de så ikke; ene og alene fordi de mente å vite!
Den verste blindhet er å ha godt syn, men enda ikke se det som er rett foran en.
Det er ingen større feil enn å anta at du vet det du ikke vet.
Napoléon Bonaparte
Vi kan aldri vite alt, og vi bør alltid være villige til å revidere vår forståelse av verden.
Med et åpent sinn ville en kanskje både gjenkjenne og sette pris på de ulike kvalitetene til en ufaglært grøfte-graver og en erfaren kommandør.
