Nå da jeg har tid til refleksjon så innser jeg hvor avhengig jeg er blitt av solskinn
og hvor stor del av de gode minnene mine som er relatert til sol og varme.
Været har i liten grad påvirket hverdagene mine opp gjennom årene årene. Som nordmenn flest er jeg blitt vant med, og kan fungere i, det værharde landet jeg er vokt opp i uten at klimaet hindrer meg.
Etter to, norske somre på rad med nedbør i sammenhengende kaskader har jeg en oppfordring til landets politikere; drit i krangelen rundt prsen på diabetesmedisin med slankende effekt og gå heller inn for å beordre legene til å gi solskinn på blå ressept, for sol er medisin, håp og optimisme.
Solskinn, tre ganger daglig: morgen, middag og kveld. Tas sammen med kaffe og kona.
Norge har kortere og dårligere somre enn de fleste andre land, det er et statistisk og utforsket fakta, men nordmenn ser ut til å ha en egen evne til å fortrenge de dårlige dagene og kun huske solskinnsdagene.
Det er flere psykologiske effekter som kan forklare hvorfor nordmenn etter en dårlig sommer i stor grad bare minnes solskinnsdagene og ser ut til å glemme regnværsdagene.
Vi har en tendens til å huske positive opplevelser bedre enn negative opplevelser, noe som eskyldes at hjernen vår er programmert til å fokusere på det som er viktig for vår overlevelse og reproduksjon.
Positive opplevelser er ofte assosiert med belønning, noe som gjør dem mer sannsynlige til å bli lagret i langtidshukommelsen.
Negative opplevelser, derimot, vil være forbundet med trusler eller fare, noe som gjør at vi unngår å tenke på dem; en beskyttende mekanisme som hjelper oss å unngå å bli overveldet av negative følelser.
Vi har en tendens til å søke etter og tolke informasjon på en måte som bekrefter våre eksisterende tro og holdninger.Dette betyr at vi er mer sannsynlige til å huske solskinnsdager fra en dårlig sommer, fordi disse dagene stemmer overens med vår forventning om at sommeren skal være varm og solrik.
Vi er mindre sannsynlige til å huske regnværsdagene, fordi de strider mot vår forventning og kan være skuffende eller frustrerende.
Til slutt så har vi antagelig vis vår tendens til å forestille oss ting på en mer positiv måte enn de faktisk er fordi ønsketenkning kvil hjelpe oss til å føle oss bedre og mer optimistiske.
Når vi ser tilbake på en dårlig sommer, vil vi bruke ønsketenkning til å fokusere på de få solskinnsdagene og ignorere regnværsdagene. Dette vil hjelpe oss til å føle oss bedre med sommeren totalt sett og unngå negative følelser som skuffelse eller frustrasjon.
Dette er automatiske prosesser som skjer i hjernen vår uten at vi er klar over dem.
Ergo er jeg hverken alene, eller helt idiot, fordi mine beste minner dreier seg om en stille morgen i hagen med radioen lavt på, kaffekoppen ved siden av meg og en god bok i hendene mens solen stiger opp over trærne og driver bort den fuktige morgendisen; eller å sitte og pludre med en god venn mens pulverkaffen sprer varme i meg innvendig mens morgensolen gir meg lyst til å ta av meg T-skjorten.
Vi må alle lære å koble oss til solens energi.
Jiddu Krishnamurt
Det er ikke helt klarlagt hvorfor noen mennesker blir værsyke, men det antas å være en kombinasjon av faktorer som i hvert fall påvirker meg i større grad i dag enn det gjorde når jeg var i arbeid.
De morgnene jeg kan reise meg opp fra soveleiet og gå ut på terrassen med kaffe, bok og radio har jeg en bra dag; og naboen som sover med vinduet oppe en dårlig start på dagen. Av en eller annen grunn setter hun ikke pris på å bli vekket av hosting og radio klokken seks om morgenen. Det er et uttrykk som sier at en kan smelle med dørene når en er sint, men det går det også an å gjøre med vinduer; har jeg lært nå.
Med sinte naboer som reagerer negativt på gamle folks særheter er det viktig å søke en holdbar unskyldning slik at en kan fortsette med de uvanene en bygger seg opp som pensjonist, og det har jeg funnet; for forskerne har lenge visst at det med alderen skjer forandringer i hjernen som påvirker evnen til å føle empati og medfølelse.
Dette vil føre til at eldre blir mer fokusert på sine egne behov og mindre opptatt av andres behov.
Jeg velger selvsagt å se bort fra mer skremmende forklaringer ligger i det at visse hjernesykdommer, som Alzheimers sykdom og demens, kan også føre til økt egoisme.
Dette kan jeg bruke taktisk mot min nabo dersom hun velger å si i fra på en annen måte enn å smelle med soveromsvinduet sitt, for en psykologspesialist har skrevet en artikkel om akkurat dette, og der står det: hvis du er bekymret for at en eldre du kjenner har blitt mer egoistisk, er det viktig å snakke med dem om det. Du kan også tilby støtte og hjelp; og med hjelp i dette tilfellet menes selvsagt at hun må sove med lukket vindu og ørepropper.
Jeg har liten tiltro til slike psykologispesialister, men når de sier noe som støtter min personlige egopisme så tar jeg det til meg med en gang.
En annen ting, en viktig en, er at jeg ikke føler noen som helst medfølelse for denne naboen, for med den dårligere sommeren vi har hatt så langt i min første pensjonistsommer, så er det pokker ikke mange dagene hun har blitt vekket før kråkene. Dessuten er det sunt for unge mennesker å komme seg opp om morgenen for å kunne gjøre seg full nytte av en sjelden solskinnsdag.
Budisten Dalai Lama fremmet sin visdom gjennom ordene: vær snill mot deg selv, men ikke vær egoistisk.
Egoisme er som en parasitt, den lever på andres bekostning, skrev Arne Garborg, men som den selektive mannen jeg er så velger jeg i stedet å legge Oprah Winfrey sitt råd til grunn for mine pensjonistår: når du slutter å bry deg om hva andre tenker, begynner du å leve.