Å bli gammel betyr utfordringer både på helse og på kommunikasjonsevne.
Sessongmessige sykdommer med utvid risiko for oss oppe i årene kan vi vaksinere oss mot, men språket vårt er og blir gammeldags.
Å leve lenge har det som konsekvens at en blir gammel; både i sjel og i kropp: og selvsagt i mentalitet.
Desverre så er jeg alt for ung i hodet til at jeg trives med å stå i kø og kommunisere med gamlinger, men jeg er blitt for gammel i språket til å kommunisere med de unge.
Jeg er en carefree person som nyter livet. Jeg gidder ikke å face kjente problemer om og om igjen, så i stedet så embracer jeg høsten etter råd fra NRK og skjenker ikke seasonal affective disorder en tanke nå i mørketiden.
Hvordan kan en være bekymringsløs når folk ikke lenger finner norske ord nok til å bygge opp en setning.
Er språket vårt virkelig så fattig på brukbare ord at vi må låne fra andre språk?
Jeg for min del hablaba Norsk perfecto, men det høres veldig mye mer intelectualmente ut om jeg legger inn noen spanske ord i setningene mine i stedet; sånn at folk forstår at jeg behersket spansk også; selv om de ikke forstår hva jeg prater om.
¿Me entiendes?
Språket vårt er i utvikling.
Det er bare å gi opp og pugge all verdens gloser på ulike språk så en kan forstå hva det snakkes om.
Language er jo after all bare kommunikasjon i praksis.
Who needs that?
Det spiller vel ingen rolle hva jeg vil si så lenge jeg høres smart, ungdommelig og beleven ut når jeg skravler i vei?
Å snakke sammen er jo tross alt bare et narrativ; en rekkefølge av det å sette ord på beskrevne hendelser og opplevelser som ikke er interesante for andre uansett.
Å beherske språket er det viktigste for mennesket. Ved siden av kyssing er dette den mest spennende formen for kommunikasjon.
Oren Arnold
Jeg har innsett at det å klage over bruken av fremmedspråkelige henteord i språket vårt er et tydeligere bevis på alderdom enn det å gå rundt med grått hår og stokk.
Så for å skjule at jeg er blitt en negativ gubbe godt opp i årene så sitter jeg nå hjemme ved min laptop og skriver en reisehåndbok; en dictionary med dagligtale for kamuflering av reell alder.
Den første setning er laget for bruk når jeg er ute med mitt barnebarn: jeg er hennes grandpa. Hun er min eyeball.
Jeg har også tatt i bruk ordet husband når jeg presenterer meg for min kones bekjentskaper; eller stjålet ordet tilbake fra engelsk norrøn-tyveri for å si det sånn.
Forrige uke ringte en fra banken min meg fordi jeg ikke hadde respondert på en mail fra dem.
Jeg ser ikke alltid forskjellen på reklame og seriøse henvendelser på mottaket for elektronisk post. Dessuten er langt over nitti prosent av henvendelser på min G-mail-konto reklame; og reklame sletter jeg uten å bruke tid på å sjekke dem.
Han som ringte meg ble ikke blid da jeg ba om hans navn og forlangte å få ringe ham opp igjen via bankens sentralbord; så jeg måtte minne ham om at det var lurt å være mistenksom når folk fra bankene ringer deg.
Det var rett mann på rett plass, men etter noen minutter med kommunikasjon på et fagspråk jeg ikke skjønte en dritt av forklarte jeg at jeg ikke er utdannet bankmann.
Da sa han kort; du må gå inn på nettbanken din og bestille et nytt bankkort.
Hvorfor sa han ikke det med det samme?
Jeg sliter med den nye måten enkelte kommuniserer på; for jeg er faktisk blitt gammel.
Så for noen dager siden rettet jeg meg opp, serverte resepsjonisten på Helsekontoret for Migrasjon, Smittevern og Vaksiner i Hønefoss et bredt smil og sa så ungdommelig jeg kunne: kan jeg order influensa-vaksine her hos dere?
- Nei, du kan ikke beordre vaksine her. Vi settet ikke vaksiner om du krever det eller ikke.
Det var min feil, ikke fordi jeg valgte det engelske ordet -order-, men fordi jeg glemte misvisningen i det Norske språket; jeg burde nå snart ha lære at Legevakt ikke betyr at det er leger på vakt der, eller at Helsekontoret for Migrasjon, Smittevern og Vaksiner selvfølgelig ikke driver med vaksinering.
I stedet slang jeg innom Apotek1 for å benytte de dropin-timene de reklamerer bredt med for å tilby folket sin influensavaksine, men det gikk ikke, for de krever resept fra lege; og fastlegen har ikke dropin-timer.
Så jeg droppet hele greia.
Jeg får heller face det som kommer og håpe at jeg ikke cough on noe nye ribbensbrudd ved hostekuler før de gamle har grodd.
Shit skjer om en vil eller ikke.
Uansett: ord er veldig viktig i kommunikasjon.
Merete Kristiansen
Ha en god og smittefri helg
Det viktigste i kommunikasjon er å høre det som ikke sies.
Peter Drucker