Når en blir pensjonist og høstværet er begredelig så blir det mye tenking, fundering og frustrasjons-behandling en får tid til.
Gamle minner dukker opp under mimrestundene og gamle ord følger med i tankegangen. Et av de gamle ordene som kom til meg under ett av de få TV-programmene jeg ser på for tiden var ordet fluksens. Min mor var en meget effektiv kvinne som gjorde mange ting samtidig og ville at ting skulle skje etter hennes tempo. Derfor brukte hun ord som fluksens de gangene hun villa ha umiddelbar bevegelse ut av meg.; ordre som tilsa at det skulle skje på flekken; på rappen, straks.
I disse dager, da hun for lengst har sluttet å prøve å beordre en guttunge til effektivitet, så blir det til at jeg noen ganger bare blir sittende å glo på TV-skjermen fordi det er for mørkt til å lese en bok i stua; ettersom jeg ikke gidder å gå bort for å slå på lyset. Da er det lettere å gripe til fjernkontrollen og fordummes av det som måtte dukke opp på skjermen.
Så kommer frustrasjonen!
Hvorfor lyver programledere hele tiden på TV og sier: nå er det reklamepause, vi er straks tilbake.
12 minutter er ikke et straks.
Hvis jeg står ved disken på butikken og sier at jeg straks betaler for varene mine , ja så blir det bråk både med den i kassa og køen bak meg om jeg drøyer i 12 minutter.
Når kona roper kom hit!, og du sløver på lengde med en hel reklamepause på TV, ja så ligger det brått en skilsmisse i luften.
Straks er et norsk adverb som beskriver noe som skjer umiddelbart, øyeblikkelig eller innen kort tid.
Det gir uttrykk for at noe skal skje så fort som mulig, uten unødig opphold.
TV-vertene lover å straks være tilbake med programmet jeg ser på, og en lovnad er et løfte eller en forsikring; men på den annen side så er jo forsikringer bare kjeltringstreker med en pris når du tegner forsikringen, og en helt annen pris når ulykken er ute.
Løgner og atter løgner.
En løgn er en bevisst usann uttalelse som er ment å villede noen.
En skal være like vridd i hodet som Vladimir Lenin om en bygger seg strategi etter hans filosofi: en løgn, gjentatt ofte nok, blir en sannhet.
Kanskje disse programlederne ikke skjønner at de lyver, men trolig så vet de det veldig godt; og da vil jeg bare si som Friedrich Nietzsche: den største løgnen er den som får oss til å tro at vi ikke lyver.
Som vi sier det her til lands når vi står over for profesjonelle og godt betalte løgnere: en liten løgn krever store løgner for å dekke over den.
Skulle tro de var politikere og ikke programledere sånn som de lyver, blir tatt på det gang på gang, og forventer at vi kunden glemmer det mellom hver gang. Og reklamepausene kommer så tett i løpet av et program at selv vi semi-senile ikke klarer å glemme når den siste reklamepausen var der.
Dette er en kynisk tolkning av ordhellet om at det å tilgi ikke er å glemme, men det er å frigjøre seg selv fra fortiden.
Dette sitatet understreker at tilgivelse handler om å slippe tak i bitterhet og sinne, men ikke å glemme det som har skjedd.
Det er ikke mulig når det gjelder reklame på TV, for en klarer ikke å frigjøre seg fra fortiden på de ti minuttene er program går før det avbrytes igjen.
Jeg klarer hverken å slippe tak i bitterhet og sinne over disse daglige løgnene; og heller ikke å glemme det som har skjedd hver eneste gang jeg har prøvd å se på programmet Alle mot alle; et kort quiss-program som det tar jævlig lang tid å få med seg det hele av; 25 minutters program som det tar tett inn på en time å komme gjennom.
Straks er det tid for reklame igjen. Med tiden er vi tilbake.
Det var alt jeg rekker å skrive i denne reklamepausen, så det ble ikke noe tilsvarende til de seks bindene i Karl Ove Knausgårds romansyklus Min kamp, som jeg rakk å forfatte.
Skulle jeg klart en seks binds artikkel så måtte jeg sett på TV en hel dag for å rekke det i reklamepausene.
Jeg slapp i det minste å se Rema 1000 sin reklame om tilbud på blomkål og kupp på Jula.mens jeg skrev om min psykiske kamp mot frustrasjon
Alt var bedre før da en i reklamepausen rakk å løpe ut på kjøkkenet for å fylle kaffekoppen. I dag rekker en å gå helt ned i butikken for å kjøpe kaffe; og i tillegg flørte med kassadamen og koke kaffen hjemme.
Straks, sa klokken. Men tiden gikk og gikk
Straks ferdig, lovet han-kaninen; han hoppet på hun-kaninen; og han sto for sine ord.
Små bekymringer plager oss gjerne i ledige stunder - straks vi setter oss i bevegelse, forsvinner de som en mygg.
Charles Cooley
Så konklusjonen er enkelt og greit det at når en lider av reklame-fobi så er det bedre å gjøre noe annet enn å se på TV: Så fort dette programmet omsider er ferdig så skal jeg gå å finne meg en bok; og da kan jeg jo slå på lyset i stuen samtidig.
Straks tilbake med nye skriverier; om en uke