Før var alt så uskyldig

I min oppvekst så ringte vi fra telefonkiosken og avtalte stevnemøter med jenter i bygda, i dag så kobles folk via datingapper for å treffes.

Den gangen så kunne vi ikke sende ei jente et dickpic i fjollete tro at det skal vekke lyst hos mottaker.

I min tid så var nok verden mye mer mer analog enn i dag.

Skulle vi reklamere for våre kjønnsorganer over for en pike så måtte vi i så fall vippe frem hele stasen og blottstille den foran jenta; og da ble resultatet i såfall arrestasjon for blotting.
På de kalde vinterdagene ble det uansett heller lite å vise frem.

Det er uansett som fremvisnigsmedie ikke en god måte å sjekke damer på.

Verden var annerledes den gangen vi gjemte oss bak postkontoret for å slafse mule med en utkåret til lepper og kjever ble såre; å køine litt med den vi trodde vi skulle dele resten av livet med, uskyldige unger som vi var.

Den gangen hadde vi ikke hørt om systemet rundt FwB, Friends with Benefits: Den gangen var det rene følelser som var veiledende for å forføre hverandre.

Det store var å få fast følge med ei jente, så vi  kunne snu armbådsuret med urskiven ned for å vise alle og enhver at en var blandt de heldige som nå var opptatt på markedet; men selvsagt mest som skryt over for andre gutter som ikke hadde noen kjæreste å skryte med.

Etter hvert som en vokste opp så måtte en knabbe kondomer fra stativet ved kassen, og betale med  en rikelig tips til kassadamen som tilsvaret prisen på en pakke Nøkken.

Vi var jo ikke tyver, men vi var for flaue til å vise at vi kjøpte prevensjon; og livredde for at det skulle komme våre foreldre at vi bedrev ting som hørte ekteskapet til når vi var sammen på gutterommet.

Frykten for å smelle ei jente på tjukken var alltid til stede, selv ved bruk av prevensjon. Ingen ville at dama skulle få en bolle i ovnen etter et raskt overstått kanin - jukk bak stabburet eller i kjelleren på skolen.

Ensidig hurtig-romantikk i det skjulte var det som det var snakk om i starten for oss gutta.

Min mor skremte livskiten ut av meg en kveld etter å ha ryddet på rommet mitt og funnet en håndfull med kardonger type Durex som jeg hadde gjemt under Tarzan-bladene i nattbordskuffen min.

Jeg unnskyldte meg med at de aldri hadde eller ville bli brukt, for jeg var ikke slik.

Som respons på mine løgner så fikk hun blodpumpen min til å gå over i sprengnings-tempo ved å si: bra, for jeg stakk hull i alle sammen for en uke siden med en synål!

Mor var en traust jordmor og en ivrig syerske, men også en mester i kunsten å skremme sine barn til avhold.

En kan bli både impotent og angst-full av mindre.

Det var bare å kaste seg på sykkelen, trippe i kø utenfor telefonkiosken ved posthuset og ringe dama med bekymringsmeldingen: mulig du havnet på tjukka i går. Mutte´n punkterte gummien!

Alt var så uskyldig og trygt den gangen jeg vokste opp; om jeg husker rett; og det gjør seg selvsagt ikke. 

Det er ikke så stor forskjell på ungdommen i dag og den gang på seksit og sytti-tallet.

Selv om 60-tallet markerte starten på en feministisk revolusjon, var tradisjonelle kjønnsroller fortsatt sterke og kvinner hadde begrensede rettigheter da jeg vokste opp.

Fortsatt var det sånn at kvinnen var til for å pleie og velbehage mannen, ha middagen på bordet da forsørgeren kom hjem etter en hard arbeidsdag. Hos mange menn levde fortsatt holdningen at kvinnene skulle tildeles en løpestreng mellom kjøkkenet og soverommet for at de skulle fokusere på å dekke mannens behov.

Den seksuelle revolusjonen, med sex-livs-artiklene til Inge og Steen i Dagbladet som kilde, førte til en mer åpen holdning til seksualitet, men også til en økning i seksuelt overførbare sykdommer; så akkurat det skal vi vel ikke være så fordømt stolte av.

Sammen med at jeg vokste opp stile også nodmenn seg bak slagordet: Make love, not war. 

og kastet seg på den seksuelle revolusjonen med ønsket om å utfordre etablerte normer.

Når sant skal sies så ble det lite kriging, men i overkant mye love-making her til lands den gangen, og flere av oss unge miestet helt troen på den voksne generasjonen i den tiden.

Voksen-sexen flyttet seg fra soverommet til lokaler der menn lå under laken med snabelen stikkende ut av hull, mens damene i lokalet prøvesatt litt her og litt der for å gjenkjenne sin manns mandige lem og rope ham ut.

Med denne revolusjonen kom skandaleoppslagene i Dagbladet med avsløringer fra Skjetten-byen der gatas mannfolk la husnøklene sine i en stor bolle og trakk ut hvilket hus de skulle teste ut kona og soverommet i.

Vi som var oppvoksende ungdommer bak de voksne i denne revolusjonen fikk avsky for generasjonen vår foran oss og overlot gruppesexen til noen få, spesielt interesserte i vår egen generasjon mens vi andre tviholdt på monogami og trofasthet.

Med vår generasjon så døde hippie-generasjonens kontaktannonser i avisene ut; der hvor det uten bluferdighet sto tekster som; villig, middelaldrende kvinne er på jakt etter en dyktig snekker å dele tiden med.

Når snekkerarbeidet var unnagjort på huset til dama så dukket det opp en ny kontaktannonse som viste behov til en rørlegger eller en elektrikker.

Vi som vokste opp etter dem rykket i stedet inn uskyldige annonser under "Finn og bytt" med tekst som: dobbel sovepose, brukt en gang. Byttes mot barnevogn, HASTER.

Med min generasjon forsvant behovet for oppbevaringsplass for gravide ungjenter som var sendt ut av nærmiljøet av foreldre som følte skam over å ha en gravid datter ruslende rundt i gatene til naboenes beskuelse.

Hjemme hos oss i huset på Aasen hadde vi jevnlig besøk av unge jenter som hadde havnet i uløkka og trengte et sted hvor de kunne gjemmes bort med skammen inntil barnet var født og satt bort.

Ni måneder på privat Folkehøyskole på landet, ble slike opphold kalt av foreldrene da døtrene returnerte hjem med slett mage.

Jeg har aldri vært noe fan av Bob Dyland, men teksten i hans i Subterranean Homesick Blues tolket vi den gangen jeg vokste opp som en om en kommentar til både den sosiale og den kulturelle endringen som skjedde på 60-tallet og gjennom sytti-tallet; you don't need a weatherman to know which way the wind blows.

Akkurat som med ungdommen på 60-tallet, kjenner dagens unge på et sterkt ønske om å forme sin egen verden.

De er ofte mer opptatt av sosiale og miljømessige spørsmål enn tidligere generasjoner, men de har også sine drifter.

De er ikke redde for å uttrykke sine meninger og utfordre det de oppfatter som urettferdig.

Akkurat som på 60-tallet, har de et sterkt fokus på individualisme.

De ønsker å være unike og uttrykke sin egen personlighet; akkurat som oss da vi vokste opp.

Så selv om vi snakker ulikt, kler oss forskjellig og kommuniserer digital og ikke analogt lenger,  så er de akkurat som vi var. 

Jeg har bare ikke hatt tid til å se det før nå.

Alle er kloke. Noen før; og noen etterpå
Karstein Isachsen

Alt skjer så alt for fort
for en treig inovatør.
Alt er allerede gjort,
og alt er stjålet fra før
Dag Evjenth