Den eneste gangen jeg føler at jeg kan forsvare, og blir beundret for, min vom er på julekvelden når jeg kler meg i rødt; men det er klart at den da sees vomma på som en del av julepynten; som en tradisjonell rekvisitt som en kan pakke bort 13. dag jul.
I motsetning til Julenissen som er sesongarbeider, så er jeg fullt inneforstått med at jeg er en skikkelig nisse; året rundt.
Det å være en skikkelig nisse betydde, da jeg var liten gutt i Austvatn, det å være en hardtarbeidende skapning som alltid stilte opp og gjorde en god jobb.
I dag er det å være en skikkelig nisse ensbetydende med det å være litt slu, rampete og utnyttende.
I mange sammenhenger brukes uttrykket nå for å beskrive noen som er late, udugelige og ikke gjør jobben sin ordentlig; eller pensjonist som jeg også kan kalles.
Dette er selvsagt en negativ konnotasjon som spiller på den tradisjonelle forestillingen om nisser som små, grå skapninger som skal jobbe hardt på gården; og som slett ikke skal være en orkesløs, lat gubbe som sløver seg gjennom dagene med nesa dypt begravet i historiske bøker om krigsforbytelser.
På seg selv kjenner en andre.
Noen ganger gjenkjenner jeg meg selv godt igjen i uttrykket jævla nisse, der uttrykket brukes for å beskrive noen som er snik, lur eller trikser seg unna arbeid; som ved å måtte si til kona at jobben må vente til smertene gir seg.
Jeg er blitt en nisse som ikke lenger tar meg selv i å bite tenna sammen og stå på; koste hva det koste vill av smerte og sorg.
Dette bygger på en annen side av nissemytologien, der nisser noen ganger blir fremstilt som litt lur og rampete.
Å stemple seg selv for en jækla nisse er en måte, i selverkjennelsens ånd, å uttrykke irritasjon eller sinne over hvem jeg har blitt; uten å bruke et sterkere banneord.
Dem bruker jeg bare som smertestillende for tiden.
Den akutte, hissige banningen fungerer bedre enn både Ibux og Paracet; og det er både reseptfrott og gratis.
Det advares av erfaring mot overforbruk av denne medisinen i det offentlige rom.
Det er bare nå i moderne tid at nissene er blitt en juleting.
l norrøn mytologi var de små, onde vesener som kunne gjøre skade på mennesker og dyr.
Gjennom hele middelalderen var de norske fjøsnissene knyttet til gården og husstanden og kunne være både hjelpsom og skadelig, avhengig av hvordan han ble behandlet; akkurat som oss folk flest.
Ærlig talt så føler jeg at jeg egentlig alltid gar vært en liten nisse i samfunnet, men en som kanskje ble idyllisert og fremstilt som en snill og god figur.
Allerede som småvokst, eller barn som dèt ordet betydde da jeg var barn, så hadde jeg en forkjærlighet for Henrik Wergelands dikt Steinbrytervisen, og jeg ble ofte tatt for å radbrekke verset:
Nisser og dverge bygger i berge
Men vi skal mine dem alle her ut
Ti mens vi synger muntre i klynger
Sprenger vi berget i lufta med krutt
Jeg utviklet tidlig en sterk tiltrekning til eksplosiver og det å sprenge ting med krutt.
Ettersom jeg vokste fra min kortvoksthet, så kan jeg umulig være en dverg; ergo er jeg en nisse rundt eksplosiver.
Bevis innrømmet og fremlagt for folkets domstol.
Mer har jeg ikke å si rundt det å ha stor mage; eller ha et hoppeslott som barnebarnet Lilli kaller utvoksten min; før hun prøver å ta livet av ved å vise meg hva hun mener med det.
En stor mage er som en kosebamse, alltid der for hopp og sprett fra deg, kjære Lilli Marlen
Jeg er kjent for å være en jævla nisse når det kommer til å glemme bryllupsdagene.
Det er en kunst!
Men julekvelden glemmer jeg aldri.
Da kommer alltid den lille nissen frem i meg igjen.
Da kan en på en måte si at jeg virkelig er i mitt ess både i stue og på kjøkken.
Nisse på kjøkkenet er forøvrig et gammelt uttrykk som ble brukt for å beskrive en situasjon der noe har blitt spist eller flyttet på uten at man helt sikkert vet hvem som har gjort det.
Kakene jeg bakte i går er borte! Det må være en kakeelskende nisse som har vært på kjøkkenet her, brukte mor å si når jeg hadde besøkt boksen med marengskule på kjeks; såkalte Isralitter som disse kakene het den gangen
I dag er ikke kaker like fristende som den gang, men ut over det så kommer nissen frem i meg til de grader at jeg noen ganger blir flau over meg selv.
Da blir jeg mer leken, entusiastisk og opptatt av de små tingene i livet; slik barn ofte er.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i butikken og tenkt at jeg må huske å kjøpe noe til barnebarnet i jula.
Da forsvinner liksom all hukommelse om at akkurat det har jeg tenkt mange ganger tidligere denne forjulen.
Så får jeg litt korreks av kona og påminnelse om at jeg har kjøpt gaver nok til barnebarnet; før hun kommer ut av en butikke med en gave eller to til som lille Lilli skal få.
Så mens jeg er i julestemning så benytter jeg en sjanse til å ønske dere alle en god, kjærlig og hærlig jul.
Han er så sur og gretten hele året, men i julen kommer nissen frem i ham.
Da er han verdens snilleste; og blakkeste.
.jpeg)
Vel, uansett så er vi nå inne i selveste gromtiden av julkefeiringen i store deler av verden.
Mens mange barn venter lengselsfult etter nissens ankomst, så venter andre barn i Italia på La Befana, en god heks som kommer med gaver.
Margaret Thatcher