I morgen er det laugardag.
Laugardag , lørdag, kommer fra det norrøne ordet laug, som betyr bad, badevann, vaskevann.
Etter at vi har vaska gølvet, børi ved, satt opp fuggelband og pynta tre – så bytter vi ut dobørsten vår.
Det viser hvert fall salgstallene til Extra-kjeden. I uke 51 økte salget med 65 prosent.
Dette er viktige nyheter å få med seg i nettavisene for oss gamlingene som ikke har noe annet å interessere seg for enn fortiden.
Dobørsten, også kjent som toalettbørste eller klosettbørste, er et hverdagslig redskap som vi kanskje ikke tenker så mye over, men som noen av oss bruker mange ganger om dagen; hovedsakelig til det den er tenkt brukt til.
Jeg brukte å si at jeg hadde så dårlig tid om morgenen at jeg brukte dobørsten som tannbørste; alle tennene pusset samtidig med en eneste ut og inn-bevegelse.
Det er min personlige historie rundt denne husholdningsartikkelen, men historien bak denne enkle gjenstanden, og behovet for den, er faktisk ganske interessant og spennende; for oss som har lite å finne på gjennom hverdagen.
I gammel tid var doer bare en grop der man kunne gjøre sitt fornødne, eventuelt utstyrt med en tverrliggende stokk man kunne sitte på huk over; ute på gangtunet.
De norrøne kalte toalettbesøk for vallgangr for å fortelle at det var et krav til gå utenfor i slikt ærend: Vikingene forsto at det å drite i eget sengeleie var ensbetyde med en farlig, og illeluktende adferd.
Vallgangr er derfor også en metafor for døden selv; å valle; å gå.
Tilbake i Sturlunga saga fra 1200-tallet omtales en slik plass som kumar, og i Drangedalsdialekten forekommer fortsatt dette ordet i formen kammar eller kamar.
Hatespeecheren og historikeren Eilert Sundt fortalte at i strøkene rundt Søgne, Mandal og Nedenes drev man på 1700-tallet med systematisk innsamling av menneskegjødsel på gangtunet, stedet der man gjorde sitt fornødende.
Ved siden av stod en kasse med myrjord og lyngkvist til å strø over etterlatenskapene med
Steinhuset på Granavollen fra 1210,og restaurert i 1970-årene, har en do innemurt i overetasjens østvegg, og det fantes fireseters doer på Bryggen i Bergen iallfall på 1200-tallet.
I steinhusene i den bakre delen av Bryggen var doene i egne skur, bak eller i hjørnet av boligene.
Trolig ble ikke disse dassene tømt, ettersom de var åpne under eller bakover så kloakken fikk renne fritt.
I doer i Bergen er det funnet kalk og treflis, og krydderplanten pors for å bedre lukten.
Byloven i Ribe fra 1267 foreskrev at doene skulle ligge minst sju alen, fire meter og trettini cm. fra nærmeste gate, og en meter og åttiåtte fra nærmeste nabo.
Seinere kom det ulike former for utedoer og priveter, ofte bare en bøtte.
I en av Olav Tryggvasons kongsgårder fantes det et stort avtrede med seter til 22 personer.
Ord som hyskenstræde, veslehuset, magstræde og knagerøgstræde, den knakende ryggs strede, kom inn i hverdagstalen.
I bakgårdene til bygårdene i storbyene bla dette gitt navn kalte hverdagsborgeren dette bygget for en kaskedo.
Med det så var utedassen blitt et begrep, men fortsatt så var det ingen behov for dobørster.
Offentlige toaletter med vannskylling er kjent fra blant annet Romerriket og oldtidens Kreta.
Vannklosettet i moderne form ble patentert i 1775.
I Norge, og da særlig i Kristiania, anså seg som samfunnseliten at klimaet var for kaldt for vannklosetter; litt sånn som da Stortinget mente at farge-TV var farlig for folk.
Det første vannklosettet i Norge ble installert i Christianei rundt 1860, men ble forbudt igjen i 1879.
Det Eiverrtzke boligkomplekset som ble bygget i Kristiania i 1913
Det Eiverrtzke boligkomplekset som ble bygget i Kristiania i 1913
Vannklosett var derfor ikke vanlig i hovedstadens bolighus før utpå 1900-tallet.
Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i Oslofjorden, skjøt utviklingen fart; også en godt, politisk beslutning å starte med å fylle fjorden med dritt.
Det første vannklosettet i Norge ble installert i Cristiania rundt 1960, men ble forbudt igjen i 1879.
Det Rivertzke boligkomplekset, toroms leiligheter for arbeiderklassen, som ble bygget i Kristiania i 1913 vakte både harmme og oppsikt fordi det hadde vannklosett i hver leilighet.
Den første OBOS-blokka med vannklosett ble bygget på Etterstad i 1932
Det Rivertzke boligkomplekset, toroms leiligheter for arbeiderklassen, som ble bygget i Kristiania i 1913 vakte både harmme og oppsikt fordi det hadde vannklosett i hver leilighet.
Den første OBOS-blokka med vannklosett ble bygget på Etterstad i 1932
Så, rett før krigsutbruddet av første verdenskrig ble den første dobørsten i landet vårt tatt med inn i huset av en ivrig, renslig husmor; en trepinne med svinebust i den ene enden.
Det ble sagt at sinte kvinnfolk i mellomkrigstiden byttet ut kjevlene med dobørstene når de ga sine forfyllede ektemenn sine slagferdige kommentarer på hva de mente om at de kom ravende hjem både blakke og usttø sent på natt.
Det ble liksom et symbol på hva de mente om sine drittgubber og hvor de burde trekkes ned.
Du er som en slitt dobørste, ikke en gang en dritt verdig.
W. Jordan Børste & Penselfabrikk AS
"Peps pills" toalettbørster og støvbørster for en effektiv husmor.
Ikke gi din mann en grunn til misnøye
