Min erfaring er at det er en stor sannhet i det at pensjonering kan være en vanskelig overgang for fag-spesialister som har viet hele sitt liv til sitt yrke.
Min opplevelse av å ha mistet min profesjonelle identitet, noe som har definert meg i så mange år, har ført til en rekke utfordrende konsekvenser.
Jeg er nok ikke alene når jeg påstår at for mange fag-spesialister så er arbeidet en sentral del av vår identitet. Vi definerer oss selv gjennom våre ferdigheter, kunnskap og bidrag til vårt fagfelt.
Når vi pensjoneres, mister vi ikke bare en inntektskilde, men også en viktig del av hvem vi er.
Arbeidet mitt har gjennom mange år gitt meg en følelse av mening og hensikt, men i det å gå over til pensjonering føler jeg meg tapte og usikre på hva jeg skal gjøre med tiden min; og jeg savner den intellektuelle stimulansen og den sosiale kontakten jeg fikk gjennom arbeidet mitt.
Pensjoneringen har ført til en form for isolasjon fordi jeg ikke har brukt sjansen til å bygge meg et sterkt sosialt nettverk utenfor arbeidet; så det å miste kontakten med kolleger og venner har gitt meg en følelse av å være uengasjert; og gjort meg usikker på fremtiden min.
I fra et langt liv hvor jeg nesten hver eneste morgen har begynt gleden over og planleggingen av arbeidsdagen allerede i dusjen så har jeg nå godt over til en morgen hvor jeg må stille meg selv spørsmålet: hvordan skal jeg fylle dagen min i dag?
Det jeg har erfart nå er hvor betydelig del været spiller for meg i min rolle for at jeg som pensjonist får opplevelse av en god eller dårlig dag.
Dårlig vær, som regn, snø eller kulde, begrenser min evne til å gå utendørs og utføre de aktiviteter jeg liker. Jeg er rett og slitt blitt en værhane hvor det er klimatiske forhold som bestemmer om kompasset mitt skal peke mot en god eller en dårlig dag.
For meg er det avgjørende på trivselen om jeg kan ta morgenkaffen utendørs eller ikke; noe som påvirker hele resten av min dag.
Solskinn og varmt vær har for min del en veldig positiv effekt på humøret og det mentale velværet mitt; noe som er blitt langt mer følbart i dag enn tidligere.
Omvendt så vil mørkt og kaldt vær føre til følelser av oppgitthet og energitap.
Det er en velkjent faktor at været også vil påvirke pensjonisters komfortnivå i hjemmet.
Pensjonistlivet gir mer tid og fleksibilitet enn vi hadde da vi var i arbeid.
Dårlig vær vil i større grad enn tidligere begrense muligheter til å være spontane og dra nytte av fritiden vår. Dårlig vær gjør at jeg føler meg tvunget til å avlyse planer som jeg kvelden før for den kommende dagen, og jeg hater det når planer ikke lar seg gjennomføre. Det ligger i min natur og faglige integritet at jeg gjennomfører de planer jeg har lagt.
Et eksempel er forrige søndag da barnebarnet skulle komme på besøk. Vi hadde planlagt at hun skulle få etablere en egen, liten hagelapp i hagen min med jordbærplanter, appelsintre og agurkplanter. Hun elsker for tiden agurk.
Etter hagearbeidet skulle vi grille og spise middag på terrassen.
Etter uker med supert vær måtte selvsagt denne søndagen gi øsende regnvær og mye vind, så selv om planene ble gjennomført så gjorde været at opplevelsen, for henne spesielt, ikke ble noen solskinnsdag.
Viktig verdi-tid sammen ble redusert av det norske klimaet, og som pensjonist så er jeg blitt mer fokusert på hvor viktig sånne dager er nå enn det jeg var observant på tidligere.
Stort sett så har jeg trivdes jeg i alle typer vær, men på mine eldre dager så er solenergi viktigere for meg enn noen sinne.
I løpet av de tre månedene jeg så langt har hatt som pensjonist så har jeg erfart at overgangen fra yrkesaktiv fag-person som har brent for mitt fag i nesten 50 år, her vært utfordrende.
Jeg har også innsett hvor ekstremt viktig de konkrete planer for hva jeg skal gjøre med den nærmeste tiden min er for å holde meg motiverte til å komme seg ut av sengen om morgenen og engasjere meg i aktiviteter jeg liker.
Det påstås at vi pensjonister plutselig har så mye tid til seg selv, og det er sant og positivt, men det er alltid utfordrende å ha for mye av ting.
Overflødighet er ikke alltid en god ting, spesielt når dette fører til at en må lete etter lagringsplass og stable det en har for mye av.
Det er en erkjent sannhet at det å realisere planene sine vil gi pensjonister en følelse av tilfredsstillelse og prestasjon, noe være spesielt viktig for oss som har hatt en karrière med høyt ansvar og nå må finne nye måter å bruke tiden sin på.
Etter de opplevelsene jeg har hatt i starten av min tid som pensjonist har jeg derfor bestemt meg for å dele et lite råd, noe som jeg selv også forbereder meg selv på å ta til meg: vær forberedt på å justere planene dine etter hvert som ting endrer seg. Livet er fullt av overraskelser, og det er viktig å være åpen for nye muligheter.