Mange pensjonister ser frem til å ha mer frihet og tid til å gjøre det de liker, enten det er å reise, tilbringe tid med familie og venner, dyrke hobbyer eller bare slappe av.
Pensjon er ofte en tid for å fokusere på helse og velvære.
Pensjonister vil ha mer tid til å trene, spise sunt og tilbringe tid utendørs. De kan også ha mer tid til å ta seg av eventuelle helseproblemer de måtte ha.
De fleste pensjonister ønsker å ha en viss grad av finansiell trygghet i pensjon-sårene.
Dette betyr å ha nok penger til å dekke grunnleggende utgifter, som mat, husleie og helsetjenester, samt å ha råd til å nyte fritiden sin.
Mange pensjonister ønsker å føle at de har en mening og et formål i livet, selv etter at de har sluttet å jobbe, og alle rundt en pensjonist forventer at du svarer med positiv reaksjon når de spør deg hvordan du trives nå da du endelig er blitt pensjonist.
Det forventes at du viser lykke og glede over endelig å få nyte fruktene av et langt arbeidsliv.
Det er viktig å merke seg at ikke alle pensjonister oppnår alle disse forventningene.
Noen pensjonister kan slite med helseproblemer, økonomiske vanskeligheter eller ensomhet.
Det er også viktig å huske at pensjonisttilværelsen kan være en tid med stor forandring og tilpasning.
Det tar tid å finne ut av hvordan man skal bruke sin nye frihet og tid, og det kan være vanskelig å gi slipp på arbeidslivet og sin profesjonelle identitet.
Men for de fleste pensjonister kan pensjonisttilværelsen være en tid med stor glede, tilfredshet og muligheter. Ved å planlegge nøye og ha realistiske forventninger kan pensjonister få mest mulig ut av denne nye fasen i livet.
Når forventningene til en god pensjonisttid ikke lar seg innfri på grunn av helseproblemer, vil det ha en betydelig negativ innvirkning på en persons velvære.
Når helseproblemer hindrer dem i å gjøre disse tingene, kan det føre til frustrasjon og skuffelse.
Frustrasjon er en emosjonell reaksjon som oppstår når et personlig mål ikke kan nås eller blir hindret.
Den kan manifestere seg på forskjellige måter, ofte preget av rastløshet, grettenhet og kort tålmodighet.
En mer intens form for frustrasjon, ofte preget av fiendtlighet, aggresjon og et ønske om å lash out.
Det er naturlig å kjenne på en følelse av tristhet og misnøye som oppstår når et håp eller en forventning ikke blir innfridd.
Det å møte hindringer i å nå et mål kan føre til frustrasjon, spesielt hvis hindringene er utenfor din kontroll.
Ofte vil en smake på urettferdighet i forhold til de pensjonistene en ser rundt seg; og urettferdighet kan føre til frustrasjon og sinne, spesielt hvis man føler at man ikke kan gjøre noe for å rette opp situasjonen.
Pensjonist-tidens kvalitet og drømmer er summen av et levd liv.
Det er egentlig et vakkert og tankevekkende utsagn.
Pensjonisttiden er en tid for å reflektere over livet man har levd, og å nyte fruktene av sitt arbeid.
Det er også en tid for å forfølge drømmer man kanskje ikke har hatt tid til tidligere.
Det å oppleve at man blir forhindret fra å nyte fruktene av sitt arbeid når man oppnår pensjonsalder kan være en bitter opplevelse av så utallige grunner.
Helseproblemer er en vanlig årsak til at folk må slutte å jobbe før de ønsker det, noe som jeg personlig opplevde som en stor skuffelse, da det også hindrer meg i å nyte pensjonisttiden fullt ut.
Det som kanskje er mest frustrerende i denne sammenhengen er reaksjonene andre har på dette, og hvordan dette føres tilbake til å være din egen skyld gjennom å gjøre det tydelig for deg at du ikke har planlagt pensjonisttiden din i god tid. Jeg burde ha planlagt min pensjonering i god tid og tatt grep for å holde meg aktiv og engasjert når jeg endelig lukket dørene på arbeidsplassen bak meg.
Jeg skulle jobbet mindre og tatt bedre vare på helsen min ved å unngå å utsette meg for de belastningene jeg ble utsatt for gjennom mine femti år i arbeidslivet.
Jeg gjorde ingen av disse tingene i god nok grad. Min yrkesstolthet, min arbeidsetikk og min personlighet gjorde at jeg havnet opp der jeg er i dag, så da må jeg bare godta at den frukten jeg skulle få nye var råtnet opp når jeg endelig kunne gi meg i kast med den.
Er følelse av urettferdighet og uflaks bare en dårlig unnskyldning for å dekke over feilene en gjorde mens en levde?
Dette er dessverre et komplekst spørsmål uten et enkelt svar.
Det er sant at noen mennesker kan bruke følelser av urettferdighet og uflaks som en unnskyldning for å unngå å ta ansvar for sine handlinger. De kan bruke disse følelsene til å rettferdiggjøre sin manglende suksess eller for å unngå å ta skylden for sine feil.
Men det er også viktig å huske at noen mennesker faktisk kan ha blitt utsatt for urettferdighet eller uflaks i livet.
De kan ha blitt rammet av en ulykke, mistet en kjær eller blitt offer for et lovbrudd.
Disse opplevelsene kan ha en betydelig negativ innvirkning på en persons liv, og det kan være vanskelig å overvinne dem.
Det er derfor viktig å ikke dømme for raskt.
Hvis noen uttrykker følelser av urettferdighet eller uflaks, er det viktig å lytte til dem og prøve å forstå deres perspektiv.
Det er også viktig å huske at alle gjør feil, og at det er mulig å lære av sine feil og vokse som person.
Det er også viktig å huske at det er mange ting som kan bidra til en persons suksess eller fiasko. Urettferdighet og uflaks er bare to av disse faktorene. Andre faktorer inkluderer hardt arbeid, talent, intelligens og flaks.
Det er derfor umulig å si med sikkerhet om følelser av urettferdighet og uflaks bare er en unnskyldning for å dekke over feilene en gjorde mens en levde.
Hver situasjon er unik, og det er viktig å ta alle faktorene i betraktning før man trekker en konklusjon.
Uttrykket å trekke det korteste strået er et vanlig norsk idiom som brukes til å beskrive en person som har hatt uflaks eller har kommet til kort i en situasjon.
Opprinnelsen til uttrykket er uklar, men det antas å stamme fra en gammel skikk der man trakk strå for å avgjøre hvem som skulle få noe eller hvem som skulle ta på seg en uønsket oppgave. D
en som trakk det korteste strået var den uheldige som måtte ta ansvar.
I dag bruker vi som regel uttrykket i en humoristisk eller ironisk tone.
For eksempel kan en person si at: jeg trakk det korteste strået når de må vaske oppvasken eller når de taper et spill.
Men det kan også brukes i en mer seriøs kontekst for å beskrive en person som har hatt en vanskelig oppvekst eller som har blitt rammet av en tragedie.
Jeg har trukket det korteste strået mange ganger i mitt arbeidsliv og alt for ofte måttet være den som måtte dra tilbake på jobb når ting skjedde; en konsekvens av å være alene i beredskapsledelse.
Men dett var en del av livet slik jeg hadde valgt det.
En kan si at jeg trakk det korteste strået ved å vokse opp i en familie med utfordrende økonomi som gjorde at jeg måtte jobbe hardt for den utdannelsen jeg til slutt fikk karret til meg; og slit sett ble ledet inn mot krevende yrke hvor skolering var en oppnåelig del av en pakke.
Familie er i utgangspunktet ikke et valg et barn tar, og det min familie ga meg av moral, støtte og oppdragelse er verdt mange ganger det en kan få i kroner og øre.
Det jeg kanskje kan være enig i er at det kan se ut som jeg har trukket det korteste strået i kjærligheten flere ganger; eller rettere sagt så var det vel partnerne mine som trakk feil strå når de giftet seg med en som konstant prioriterte feil; jobb fremfor familien.
Det er viktig å merke seg at dette uttrykket med å trekke det korteste strået ikke alltid er en negativ ting. Det kan også brukes til å beskrive en person som er modig og som tar på seg ansvar, selv om det er vanskelig.
For eksempel kan en person si: jeg er villig til å trekke det korteste strået hvis de vil hjelpe en venn eller stå opp for det de tror på.
Uansett hvordan det brukes, er uttrykket med det å trekke det korteste strået en levende del av norsk språk og kultur.
Det er en påminnelse om at livet ikke alltid er rettferdig, og at vi alle må takle utfordringer på et tidspunkt.
Der er jeg nå, selvforskyldt eller ikke.
Jeg gjorde som jeg gjorde underveis i livet. Slik er det bare.
Det er ikke noe jeg får gjort med det nå; bortsett fra å kaste bort tiden på å gruble over fortiden ut fra What if!
Jeg er ikke uheldig. Jeg har bare veldig god flaks med uflaks.
Hvis jeg har trukket det korteste strået, kan jeg like godt le av det; det vil ikke gjøre situasjonen noe verre.
Jeg har aldri vært bekymret for å trekke det korteste strået; det var bare et tegn på at jeg levde.
Det eneste jeg kan gjøre er å spille med de kortene jeg har på hånden.
Dette er også en side av det å bli pensjonist, og da er det viktig å ikke se på alle de som kan nyte pensjonist-tilværelsen med reiser til Syden og leve det gode liv, men å rette hele fokus mot hvilke muligheter jeg selv har til å skape meg en god hverdag.
Det er ingen grenser for hva man kan oppnå hvis man bare har viljen.
Theodore Roosevelt.