Seieren for mitt liv er min; og min alene
Jeg har ofte stilt meg et forholdsvis enkelt spørsmål, og det er hvorfor ble jeg den jeg ble?
Det er et enkelt, men samtidig et komplekst spørsmål uten et enkelt svar. Vår personlighet blir formet av en rekke faktorer, både medfødte og miljømessige.
Genetikk spiller en betydelig rolle. Våre gener bestemmer mye av vår fysiske utforming, for eksempel øyenfarge, hårfarge og kroppsstørrelse. De har også en viss innflytelse på personlighetstrekk, intelligens og tilbøyelighet for visse psykiske lidelser. Det spiller ingen rolle om du kjenner ditt opphav eller ikke, for kodene i deg ligger der uansett. De som kjenner sine foreldre kan få hint om fremtiden ved å iaktta dem, men de har like få sikre svar på fremtiden som de som ikke kjenner sitt opphav.
Miljøet vi lever i spiller minst like stor rolle som genene våre. Fra det øyeblikket vi blir født, blir vi bombardert med inntrykk og erfaringer som former hvem vi er. Familien vår, kulturen vår, vennene våre, utdanningen vår, og til og med de tilfeldige hendelsene i livet vårt vil alle ha en dyp innflytelse på vår personlighet, verdier og tro.
Og så er det viktig å huske at vi ikke er statiske vesener, for vi fortsetter å utvikle oss og forandre oss gjennom hele livet. Nye erfaringer, læring og valg vil alle være med på å forme oss på nye måter.
Familien vår er en av de viktigste innflytelsene på livet vårt. De lærer oss våre første verdier og normer, og de gir oss kjærlighet og støtte. Forholdet vi har til våre foreldre eller fosterforeldre, ekte eller uekte søsken og andre familiemedlemmer vil ha en dyp innflytelse på vår personlighet og selvtillit. Selvfølgelig hadde min ofte i overkant ærlige og rett frem-tante Olga betydning for den jeg ble.
Fosterbarn er de sterkeste barna jeg kjenner. De har overlevd så mye, og de fortsetter å kjempe for en bedre fremtid for seg.
Olga Lerdalen
Det er ikke til å komme fra at kulturen vi lever i former våre verdier, tro og atferd. Den lærer oss ofte hvordan vi skal kle oss, hvordan vi skal samhandle med andre, og hva som er viktig i livet. Kulturelle normer kan ha både positive og negative effekter på vår utvikling.
På tross av at kulturen jeg vokste opp i var preget av sunt bondevett, stor overvåkning av nysgjerrige naboer og en viss prosent mennesker som bar preget av kortreist DNA, så tilførte denne kulturen meg noen verdier som fortsatt sitter I meg nå i innspurten av livet
Vennene våre spiller en viktig rolle i livet vårt på godt og vondt. De gir oss støtte, kameratskap og en følelse av tilhørighet; og de dårlige vennene prøver å lede deg i en retning du ikke bør gå. De kan også utfordre oss til å tenke på nye måter og til å bli bedre ellet dårligere mennesker.
Utdanningen vår gir oss kunnskap og ferdigheter som vi trenger videre i livet, nye perspektiver, og den kan hjelpe oss til å utvikle kritisk tenkning og problemløsnings-evner.
Så har vi dette med tilfeldigheter.
Selv de tilfeldige hendelsene i livet vårt vil ha en dyp innflytelse på hvem vi blir.
Det viktigste er å huske at alle er blitt unike.
Vi har alle vår egen unike kombinasjon av gener, erfaringer og perspektiver, og levd liv, og det er det som virkelig gjør oss til de vi er.
Så sitter jeg her som filosoferende pensjonist i en gyngestol under et patriotisk flagg og fyller hjernen med sannsynlige påvirkninger som har ført til at jeg er den jeg er i dag, men ingen sikre svar.
Det er imidlertid ingen tvil om at jeg har hatt en betydelig innflytelse på min egen utvikling, for det ligger litt i det som Olga sa om å kjempe for å bygge meg en bedre fremtid.
Jeg har tatt valg, både store og små, lette og beintøffe, som har formet meg til den personen jeg er i dag.
Jeg har lært av mine erfaringer, både positive og negative, og jeg har vokst og utviklet deg som et resultat av dem.
Kanskje er det rett og slett slik at hver og en av oss burde ta hoved-æren og hoved-ansvaret for de vi er i dag.
Dritten med den konklusjonen er at jeg ikke har hverken gener, miljø, kultur eller andre personer å skylde på.
Det er nok mye sannhet i påstanden fra filmen Shawshank Redemption: du kan ikke alltid velge omstendighetene dine, men du kan velge hvordan du reagerer på dem.
Med bakgrunn i den jeg er så har jeg stått i mange forskjellige omstendigheter som har påvirket meg og andre, og i de ulike settingene tatt både gode og dårlige beslutninger med varierende kvalitet av tiltakene jeg har valgt. Sånn ble det bare; og det må jeg ta konsekvensen av alene fordi jeg alltid har visst at jeg ikke er perfekt, men jeg har alltid prøver mitt beste.
Og det skyldes ikke gener, men den personligheten jeg selv har tatt ansvar for å skap.
Så dessverre folkens; dine dårlige gener, ditt dårlige oppvekst-miljø, og den søppelen du har bak deg av familie er bare unnskyldninger; for ditt største ansvar for at du er den du er i dag er deg selv.
Den som sår, skal høste; eller rettere sagt; det du sådde er det du har høstet.
Hvorfor ble jeg den jeg er i dag? Fordi det var den veien jeg selv valgte å bli. Det må jeg bare stå for.