Nå da jeg i den rolige pensjonistdagen så har jeg fått mye tid til å evaluere det livet jeg har levd og prøvd å finne ut hva mitt ettermæle vil være hos de som jeg har omgitt meg med på jobb og i fritid gjennom seks tiår.
Mitt ettermæle, eller det ryktet jeg etterlater meg etter mange år i arbeidslivet er viktig for meg. Jeg ønsker å bli husket, kanskje for positive handlinger og prestasjoner som på sin forsiktige har gjort en forskjell i andres liv; at jeg huskes som en grei og real kar og ikke som en stor taper ut fra de feil og brølere jeg har gjort gjennom min levetid.
Dersom livet er en frodig jungel, så har jeg bare vært en av de nysgjerrige apene som lever i den.
Om jeg har satt noen andre spor der enn bare tomme bananskall har vært grunn til mye livs-analyser fra min side i det siste.
Jeg skulle så gjerne hatt noen å skylde på for ting som har gått galt i livet.
To ødelagte ekteskap og et utall riper i lakken på mitt lite perfekte karosseri er noe av det jeg har rotet til med opp gjennom årene.
Mine sambygdinger fra barn og ungdomstid husker meg snaut, og det de måtte huske er nok ikke akkurat i positivt lys; men jeg har jo levd noen år etter mine dager i Austvatn i Nord Odal.
Jeg ble aldri noe stort, men jeg ble en person på godt og vond.
Jeg håper inderlig at jeg lyktes med min livsfilosofi om to live with integrity.
Å leve med integritet betyr for meg å handle i tråd med mine verdier og prinsipper, selv når det er vanskelig.
Det handler om å være konsekvent i sine handlinger og å ta ansvar for sine valg.
Dessverre så har jeg bare meg selv å skylde for alt.
Dårlige og middelmådige ledere og utro ektefeller har bare vært kort på spillehånden min.
Det har alltid vært opp til meg selv å spille med de kortene giveren har delt ut til meg, og det krever konsentrasjon; spesielt når du kaster greie kort og får dårligere kort i bytte.
Det går rett og slett på det å handle ut fra det du har og ikke gå i fellen å bytte noe en vet at bra mot drømmen om noe som kanskje er bedre.
Forskjellen mellom å forklare en feil og å unnskylde seg ved å skyve skylden på andre ligger i intensjon og ansvar.
Å gi en nøytral og objektiv redegjørelse for en feil utført handling er å belyse årsaker, sammenhenger og bakgrunn; med det som mål å gjøre det bedre neste gang.
Å komme med unnskyldninger er et forsøk på å unngå å ta fullt ansvar for en feil ved å peke på andre faktorer eller personer.
En unnskyldning er bare et middel for å slippe unna ansvar for dine handlinger eller for å unngå å bli straffet eller kritisert. Unnskyldninger brukes rett og slett for manipulasjon av sannheten.
En unnskyldning er å sette et plaster på deg selv for såret du har påført andre.
Det er mange grunner til at det kan føles lettere å skylde på andre enn å innrømme egne feil.
Vi har en medfødt frykt for å bli avvist eller ikke likt av andre. Å innrømme feil kan føles som å åpne oss opp for kritikk og negative vurderinger, noe som kan være ubehagelig og til og med smertefullt.
Vi har også en tendens til å se oss selv i et positivt lys og ønsker å unngå å se oss selv som feilbarlige, så det å innrømme feil kan utfordre dette positive selvbildet og føre til ubehag.
Det som i ihvertfall er et fakta er at alt for mange har vansker med å ta ansvar for sine handlinger og unnskylder seg ofte eller skylder på andre.
Å innrømme feil kan vekke opp vanskelige følelser som skam, skyldfølelse eller anger.
Noen mennesker unngår å innrømme feil for å unngå å konfrontere disse følelsene.
I et forhold preget av mistillit kan det være vanskeligere å innrømme feil, da man frykter at det vil forverre forholdet ytterligere.
Derfor er det viktig å forstå at det å innrømme feil ikke er et tegn på svakhet, men på styrke.
Det krever mot å ta ansvar for sine handlinger og lære av sine feil.
Å innrømme egne feil vil i de fleste tilfeller med at folk rundt deg får tillit til deg i stedet for å bruke det mot deg fordi vi alle gjør feil fra tid til annen, og det å innrømme at du ikke er perfekt gjør at folk får tillit til deg og din integritet.
Så lenge du lærer av dine feil og klarer å tilgi deg selv for ikke å være ufeilbarlig så er ingen feil farlige.
Å innrømme at du, og bare du, er årsaken til dine feil kan være vanskelig, men det er en verdifull ferdighet som vil forbedre ditt liv på så utallig, mange måter.
Det er to ting ved dette med unnskyldninger.
Det ene er å benytte det i forsøk på å slippe unna med noe uten riper i lakken, og det andre er å be om unnskyld for det du har gjort.
Å be om unnskyldning for noe du har gjort er selvsagt en god ting, men bare hvis den ikke er en kortsiktig løsning for å komme deg ut av en situasjon der og da.
En unnskyldning som ikke forandrer atferd er bare en tom lyd.
N. R. Narayana Murthy
Dersom du er en av dem som strør om deg med SORRY, men gjentar samme feil så fort anledningen byr seg har du satset på en valuta som fort mister sin verdi.
Denne Sorry-stammen vil ikke kunne overleve lenge og er ikke en gang i nærheten av det å kunne kalles neandertalere; for de overlevde som folkestamme i over 300 000 år.
Avslutningsvis så vil jeg komme med noen ord som min brutalt ærlige, og alltid dypt tenkende, tante Olga brukte å si til meg når jeg prøvde å skylde på alt og alle for ting som stadig gikk galt rundt meg; og som gjentatte ganger førte til at jeg uansett ba om unnskyldning for mine handlinger: unnskyldninger er som gift Tor, en liten dose kan være nyttig, men for mye kan være dødelig.
Mennesket er bare en ape som har klatret ned fra trærne og kledd seg i klær.
Friedrich Nietzsch
Livet er en kamp om overlevelse. Vi må alle kjempe for vår plass i verden, akkurat som aper i jungelen.