Å bli lagt merke til, å stikke seg ut, er en fysisk ting. Det oppnås gjennom klær, oppførsel, hva du sier; og andre ting som gjør at du stikker deg ut i forhold til den grå hopen.
Trass dette kan alt en gjør og føler være umulig å se for andre selv om du på alle måter blir lagt merke til i et rom.
Trass dette kan alt en gjør og føler være umulig å se for andre selv om du på alle måter blir lagt merke til i et rom.
Å føle seg usynlig kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker.
Dette kan skje i sosiale settinger, på jobb eller til og med hjemme hvor du føler at meningene dine ikke betyr noe.
De såkalt lærde i tolking av hvordan tankesettet ditt fungerer påstår at dette skyldes lav selvtillit, for du tror kanskje ikke at du er god nok eller at du har noe å tilby.
Men trass høy selvtillit opplever jeg at alt det viktige jeg gjør ikke sees; de tar det bare som en selvfølge at tingene du har ansvar for skal fungere knirkefritt.
De ser ikke innsatsen som ligger bak dette; og hvilken oppofrelse det ligger bak det å ha stålkontroll over tingene du har ansvar for; på jobb og hjemme.
Hos legene føler jeg meg alltid usynlig når jeg går ut etter en konsultasjon.
Legene tar et kort blikk på deg og stiller diagnosen uten å høre på ett eneste ord av de symptomene jeg beskriver for dem at jeg har.
Om det er jeg som er stum under konsultasjonen, eller om det er legene som er døve, spiller egentlig ingen rolle, for diagnosen har de stilt ved første blikk.
Jeg har en stor, steinhard vom, og jeg har alt fra et tiltrekkende utseende med mine lange henge-barter fra et lite tillitsvekkende ansikt med smale øyne.
Klart at jeg går på fylla og bruker fritiden på pub eller i lenestolen foran TV med en six-pack ved siden av meg.
Mitt utseende tilsier at jeg spiser fett i store mengder og lever på kiosk-pølser.
Jeg har latt kropp og helse forfalle; og det eneste jeg er på jakt etter er en sykemelding for å få bedre tid til å bælme polvarer; eller latskap som det kan samles opp i under ett ord.
Min verden og legenes oppfattelse av min verden er til de grader forskjellige.
Jeg har alltid jobbet hardt med lange, og mange dager i uken, og med et veldig minimalt fravær fra jobben.
Jeg har vært på pub både fire og fem ganger i året, og jeg tar en øl eller to på ferie.
En gang i mellom har jeg vært innom vinmonopolet; for å handle gaver til andre.
Jeg sier på ingen måte at jeg har levd et perfekt og sundt liv, og jeg nyter mine daglige doser av snus med god samvittighet.
Det jeg sier er at jeg er møkka lei av inkompetente leger som gir diagnoser og trekker konklusjoner uten å lytte til meg.
I en undersøkelse rundt drikkevaner i regi av bedriftshelsetjenesten måtte jeg fylle ut et skjema med enheter av ditt og datt på pollisten som jeg inntok daglig, ukentlig, månedlig og årlig.
Min ærlighet i dette skjemaet ble møtt av bedriftslegens ord etter at han hadde målt meg opp og ned med blikket var: kan du ikke svare ærlig på undersøkelsen så undergraver du den!
Nå er jeg pensjonert og kan ikke beskyldes for å være på jakt etter sykemelding.
Jeg har papirer på at jeg har diabetes 2, høy kolesterol og høyt blodtrykk, samt angina pectoris.
Jeg måler sukkernivået i blodet hver dag og har veldig gode målinger i følge tabellene, noe som i følge legen skyldes medisinene jeg fikk; men som jeg aldri har tatt.
Jeg kan snaut bevege meg, noe som i følge eksperten skyldes min angina.
At smertene starter nede ved hoften og gir kronisk smerte i midtre del av venstre side skyldes bare innbilning i følge legen da dette slett ikke stemmer med den diagnosen hun har stilt.
Klumpen på størrelse med en avokado i venstre side, som er følbar både innvendig og utvendig, er noe legen ikke anser som noen sammenheng med anginaen; noe hun faktisk har rett i, men som hun ikke ser noen grunn til en gang å kjenne på.
Leger tar ikke i pasienter om de kan unngå det.
Jeg har på utallige nivåer vært usynlig gjennom livet.
Folk ser, og de dømmer ut fra det de ser ved første blikk.
Etter det er konklusjonene gitt, og etter det er det lite grunn til å prøve ut disse konklusjonene.
Det er da jeg gjør som nordmenn gjør når de føler på dårlig kundebehandling, jeg slutter å benytte den forretningen hvor jeg føler at varen jeg får ikke holder mål; i taushet.
De mister en kunde, men det merker de ikke en gang.
For mange år siden sluttet jeg å handle på Veitvet mathall etter at de solgte min fem år gamle datter råtten frukt. Hun var stolt av å få gå alene i butikken og hun elsket eieren Tony som hjalp henne å fylle frukt-posen. Mange måneder senere møtte jeg Tony på gaten, og han responderte med å påpeke at det var lenge siden han hadde sett meg i butikken sin.
Den siste legen jeg var hos kommenterte at det stort sett var hypokondere som byttet legesenter så ofte som meg; tre legesentre i Oslo på femten år. Hun lyttet ikke med ørene når jeg sa at jeg hadde byttet nå fordi jeg ikke lenger bor i Oslo, men her i Hønefoss.
Konklusjonen var tatt og dommen ble gitt.
Det jeg vil frem til i denne artikkelen er at mennesker innen enkelte faggrupper er på vei ut av systemene og erstattes av Kunstig intelligens, KI.
Da jeg for litt siden søkte etter ny fastlege på et lokalt legesenter, noe jeg ikke har hatt på 20 år, så fikk jeg beskjed om at de benytter seg av KI diagnostikk-verktøy.
Nå er jeg pensjonert og kan ikke beskyldes for å være på jakt etter sykemelding.
Jeg har papirer på at jeg har diabetes 2, høy kolesterol og høyt blodtrykk, samt angina pectoris.
Jeg måler sukkernivået i blodet hver dag og har veldig gode målinger i følge tabellene, noe som i følge legen skyldes medisinene jeg fikk; men som jeg aldri har tatt.
Jeg kan snaut bevege meg, noe som i følge eksperten skyldes min angina.
At smertene starter nede ved hoften og gir kronisk smerte i midtre del av venstre side skyldes bare innbilning i følge legen da dette slett ikke stemmer med den diagnosen hun har stilt.
Klumpen på størrelse med en avokado i venstre side, som er følbar både innvendig og utvendig, er noe legen ikke anser som noen sammenheng med anginaen; noe hun faktisk har rett i, men som hun ikke ser noen grunn til en gang å kjenne på.
Leger tar ikke i pasienter om de kan unngå det.
Jeg har på utallige nivåer vært usynlig gjennom livet.
Folk ser, og de dømmer ut fra det de ser ved første blikk.
Etter det er konklusjonene gitt, og etter det er det lite grunn til å prøve ut disse konklusjonene.
Det er da jeg gjør som nordmenn gjør når de føler på dårlig kundebehandling, jeg slutter å benytte den forretningen hvor jeg føler at varen jeg får ikke holder mål; i taushet.
De mister en kunde, men det merker de ikke en gang.
For mange år siden sluttet jeg å handle på Veitvet mathall etter at de solgte min fem år gamle datter råtten frukt. Hun var stolt av å få gå alene i butikken og hun elsket eieren Tony som hjalp henne å fylle frukt-posen. Mange måneder senere møtte jeg Tony på gaten, og han responderte med å påpeke at det var lenge siden han hadde sett meg i butikken sin.
Den siste legen jeg var hos kommenterte at det stort sett var hypokondere som byttet legesenter så ofte som meg; tre legesentre i Oslo på femten år. Hun lyttet ikke med ørene når jeg sa at jeg hadde byttet nå fordi jeg ikke lenger bor i Oslo, men her i Hønefoss.
Konklusjonen var tatt og dommen ble gitt.
Det jeg vil frem til i denne artikkelen er at mennesker innen enkelte faggrupper er på vei ut av systemene og erstattes av Kunstig intelligens, KI.
Da jeg for litt siden søkte etter ny fastlege på et lokalt legesenter, noe jeg ikke har hatt på 20 år, så fikk jeg beskjed om at de benytter seg av KI diagnostikk-verktøy.
Somnummer 92 på ventelisten til legen har jeg ikke fått testet ut dette enda, men en lege jeg kjenner, men som jeg ikke er pasient hos, la inn alle mine beskrivelser og symptomer i sitt KI diagnostikk-program og fikk følgende resultat:
Å oppleve et traume som et brudd i seks ribbein kan føre til PTSD.Symptomer på PTSD kan inkludere tilbakevendende tanker og mareritt om traumet, unngåelse av påminnelser om traumet, negative endringer i humør og tenkning, og økt angst og spenning.I noen tilfeller kan PTSD også forårsake fysiske symptomer som smerter og pustevansker.
Så nå har jeg PSTD, selv om jeg aldri har ligget våken eller hatt tilbake-vennende traumer i hele mitt liv; men det er alltid godt å få en diagnose som en kan leve med.
Når en er blitt en voksen person og er først og oppvokst i en analog verden, så er det vanskelig å holde tritt med den digitale utviklingen; men en kommer seg ikke unna den.
Banker og postkontor er nedlagt.
Alle tjenester må en nå gjøre digitalt ved å laste ned så mye applikasjoner at mobiltelefonen min er blitt som å bla seg frem i et leksikon.
Før kunne de bak disken i butikken gi deg et tilbud, men nå må du laste ned en applikasjon og registrere deg for å få den tilbudsprisen som står på skohyllen du plukket fra. Om ikke så gjelder ikke tilbudet, for det er kunderelatert.
Før var det sånn at når du gikk inn i en butikk så var du å anse som en kunde, men ikke nå; ikke uten en app.
Som yrkesakiv så satt jeg mye foran jobbens PC, så jeg er av de heldige som i den miste er litt vant med digitale plattformer.
Som pensjonist så tilbringer jeg anda mere tid foran PC, mer enn på jobben, for i det hele tatt å kunne eksistere i samfunnet.
Går du inni en bokhandel og ikke finner den boken du ser etter så kunne du før bestille den av personen bak disken, men i dag forklarer du at du må laste ned bokhandelens app og bestille den som klikk og hent.
Når du da endelig får en SMS om at boken er kommet så må du hente den innen 24 timer.
Har du bestilt møbler kommer du ikke lenger til et betjent lager, men må bruke all din minimale kompetanse på å logge deg inn på stedets dataskjerm med kundenummer og artikkelnummer før det dukker opp en truck med gyngestolen din på.
Spør du en ansatt på Biltema, OBS-bygg eller Jula om hvor du finner varen du søker så henvises du til å gå på nettet for å finne hylle-nummeret, og ligger varen høyt så må du selv finne frem til en gardintrapp for å hente den ned.
Mennesket, som personer, er blitt totalt usynlig i samfunnet.
Nå er vi bare noen tastetrykk på en PC eller mobil.
Vi slår inn våre egne varer i selvbetjenings-kasser og vi sjekker selv inn bagasje og billett på flyplassene. Vi pakker gaver og sender dem fra en app-styrt postboks i garasjeanlegget på Kuben senter og henter våre pakker på samme måten.
Skal du kjøpe en hamburger til ditt barnebarn på Mc Donald så må du bestille på en skjerm, følge med på en skjerm og hente matvaren når du tror de er klare; samt fylle pappkruset med Cola selv.
Det bra med dette er vel at vi slipper å røre på oss som pensjonister, men sitte i ro i gyngestolen uten å bry folk mens vi bestiller matvarer, inkontinens-bleier og oppsøker lege på skjerm.
Hvem trenger vel å gå ut av huset for se folk lenger?
De finnes jo ikke der ute uansett, og de gangene det ringer på døren hjemme så er det når ODA-leveransen er satt på trappa og du kan se ryggen på den som leverte.
Jeg bestiller snus via ODA nå, bare for å kunne stå nær en kundebehandler mens jeg signerer på skjermen for mottatte tobakksvarer.
For å trene oss på digitale plattformer så kommuniserer kona og jeg via SMS, Facebook, Instagram og Tik Tok.
Vi bruker ikke Snapchat for vi er blitt glemsomme og glemmer fort hva som ble snap-chattet.
Den digitale verden kan koble oss til mennesker fra hele verden, men den kan ikke erstatte personlig samvær.