Breakdancing

Jeg har aldri likt å danse, for jeg har rytme som en mursteinsvegg og nyter helst musikk sittende i ro med øretelefoner.

Breakdance er en danseform med utspring i hiphop-kulturen fra USA.

Dansen er preget av, og tar utgangspunkt i, den enkelte dansers fysiske forutsetninger, danseferdigheter og fantasi. 

Ufrivillig brakedance er når du snubler i rulletrappen og triller baklengs nedover, for til slutt å ende på legevakta på dagtid når den ikke er bemannet.

Ikke det at det spilte noen rolle for jeg hadde mange ugrodde ribbensbrudd fra før runddansen; og kuttet i pannen gir bare noe å snakke om i ettertid.

Ikke det at det ikke er kledelig med de fire, skråstilte stilkestingene kona ga meg som huslege, men jeg kler ikke egentlig silketråd  i panna.

Du får spare til pannelugg for å dekke stingene sa kona, men før det skjer så har såret forlengst grodd.

Det er flaut å danse, synes jeg; både på dansegulv og i rulletrapp. Jeg ser ikke de sosiale fordelene med dans, selv om det ble temmelig sosialt rundt meg på gulvet på Kuben.

Jeg hater den formen for oppmerksomhet.

Oppmerksomhet er en kognitiv prosess som innebærer å fokusere på spesifikke aspekter av omgivelsene våre, samtidig som vi filtrerer bort annen informasjon; som når de nysgjerrige burde drite i min flause og heller fokusere på tilbudet på valnøtter inne på Meny.

Det skjer ikke så ofte at det er reelle tilbud på Meny; og jeg snubler både i tide og utide for tiden.

Negativ oppmerksomhet betyr i hovedsak at man får oppmerksomhet på en uønsket eller negativ måte. Det er ofte knyttet til atferdsproblemer hos barn eller unge, men kan også gjelde voksne.

Jeg er da pr. definisjon en gammel mann med adferdsproblemer.

Adferdsproblem er en samlebetegnelse for ulike typer atferd som avviker fra det som anses som normalt eller sosialt akseptabelt i en gitt sammenheng; som for eksempel det å gå i en rulletrapp når en burde stå stille med begge bena på samme trinn.

Det verste med hele seansen inne på Kuben senter er håpet om ny runde med underholdning i blikkene til jentene inne på Kanel kafe hver gang jeg stiger inn i rulletrappen.

Nå tenker dere sikkert at det er spotlight-effekten, en kognitiv skjevhet der vi overvurderer hvor mye andre legger merke til oss og våre handlinger, er det som har rammet meg, men jeg vet selvsagt bedre enn som så; for kvinnene der inne har helt tydelig forventningsfulle blikk som uttrykker spenning, nysgjerrighet eller en følelse av å vente på noe. 

Skuffelse er en følelse av misnøye som oppstår når våre forventninger ikke blir innfridd.

Det er en vanlig menneskelig reaksjon på situasjoner der utfallet ikke stemmer overens med det vi håpet på eller forventet.

Det gjør meg selvsagt vondt i sjelen å skuffe kvinnene på Kanel, men nå holder jeg meg godt fast i gummilisten på rulletrappa, og neste gang jeg gjør det skal jeg huske å slippe taket i den i tide; så jeg slipper å tryne på toppen av rulletrappen som i går.

Men det var bare hun på Bugatti som oppdaget; for det var henne jeg løp overenda da jeg prøve å finne balansen igjen.

Å bli gammel er ikke for sissier. Det krever pågangsmot.

Etter å ha blitt kjent med nye folk på Kuben så har jeg bare dette å si: livet er ikke en reise mot graven med det mål å ankomme trygt i en velbevart kropp, men heller å skli inn sidelengs, helt utslitt, og utrope: For en tur det var!

Flau ble jeg begge gangene. Det er som de flester kjenner til en følelse som oppstår når man føler seg usikker, brydd eller forlegen i en sosial situasjon; for eksempel knyttet til ulike ting, som det å gjøre noe dumt eller klønete.

En får bare svelge det i seg å finne trøsdt i ordene: din egen flauhet er lite å regne, mot den flauhet man føler på andres vegne.

Flauhet er bare bevis på at du fortsatt prøver, om det dog bare går på det å prøve og overleve i en rulletrapp.

Kløne er et norsk ord som mor ofte brukte om meg. Ordet defineres som det å gjøre feil eller noe klønete, men det brukes også om noen som er klossete og udugelige.

Kanskje hadde hun rett like vel. De gangene jeg havner i slike kløne-situasjoner så får jeg lyst til å grave meg ned. Mor vil heldig vis aldri finne ut at hennes sønn fortsatt er en stor kløne; for hun er  allerede gravd ned.